Gro Gate
Her er en oversikt og oppsummering basert på funnene i dokumentet «Norsk – Gro Gate»:
---
📘 Innholdsfortegnelse (utdrag fra dokumentet)
Dokumentet er langt og detaljert, men hovedkapitlene inkluderer:
1. Frigaards private hule
2. Esler kan ikke tvinges
3. På jakt etter Uer
4. Spennende naboer
5. Mossad og DNA
Videre kapitler dekker overvåking, Stay Behind-nettverket, Ap-nettverkets kontroll over etterretning, Mossad-samarbeid, samt analyser av flere norske skandaler.
---
🧭 Introduksjon og Forord – Oppsummering
Innledningen setter scenen for en omfattende gransking av hemmelige tjenester i Norge, spesielt etterretnings- og overvåkingsorganer (E-tjenesten og POT). Forfatteren hevder at disse tjenestene i mange år har blitt misbrukt i politiske maktspill, særlig under Arbeiderpartiets dominans.
Det trekkes paralleller mellom Stay Behind-nettverket (en NATO-relatert motstandsstyrke) og ulovlig overvåking av norske borgere. Dokumentet antyder at et nettverk – ofte omtalt som «den fjerde tjeneste» – har operert utenfor demokratisk kontroll.
Forordet fungerer som en advarsel og et oppgjør med maktmisbruk, der moral, rettssikkerhet og statens ansvar står sentralt. Forfatteren mener Norge må konfrontere sin egen etterretningshistorie, på samme måte som andre land har gjort.
Perfekt 👌 Her er den fulle innholdsfortegnelsen slik den fremkommer i dokumentet «Norsk – Gro Gate».
Jeg har bevart rekkefølgen og hovedstrukturen slik den står i teksten (noen sider og spesialtegn er renset for lesbarhet):
---
📘 INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD – side 23
INTRODUKSJON – side 25
---
1. FRIGAARDS PRIVATE HULE – side 33
1.1 Mossad som nabo
1.2 Første skritt
1.3 En gammel kjenning dukker opp
1.4 Lier bekrefter
1.5 Urdal bekrefter
1.6 Schjødt utelukker ikke
1.7 Panikk
---
2. ESLER KAN IKKE TVINGES – side 43
---
3. PÅ JAKT ETTER UER – side 49
3.1 Var vi virkelig farlige?
3.2 Kontraetterretning året rundt
3.3 Om «U-1»
3.4 Om «U-2»
3.5 Om «U-3»
3.6 De lange linjer
---
4. SPENNENDE NABOER – side 59
4.1 Nissen på lasset
4.2 Etterretningsfirma
4.3 Ambassadenaboer
4.4 Naboer fra tjenestene
4.5 Ukjent avlyttemabo
4.6 Kjent avlytternabo
---
5. MOSSAD OG DNA – side 63
5.1 Hvem styrer hvem?
5.2 Det begynte i Tyskland
5.3 Mossad istedenfor USA
5.4 Norske tungtvannsleveranser til Israel 1959–61
5.5 Uran til Israel – operasjon «PLUMBAT»
5.6 Kanonbåtaffæren i Cherbourg
5.7 Lillehammer-saken
5.7.1 Riktig mann!
5.7.1.1 Arabiske «copy-cats»
5.7.2 Agentene
5.7.2.1 Mossads bruk av falske pass
5.7.3 Andre drap
5.7.4 Germa Lionel
5.8 Israelsk grensepoliti
5.9 Mossad i Norge
5.10 Mossad-saker i andre land
5.10.1 USA
5.10.2 Storbritannia
5.10.3 Danmark
5.10.4 Frankrike
5.10.5 Tyskland
5.10.6 Italia
5.10.7 Norge
5.11 Norske tjenester og Mossad i media
5.12 Utlendinger i Mossads tjeneste
5.13 Mossads sambandsnett i Norge
5.14 Mossads rekruttering i UNIFIL
5.15 Dekkfirma
5.16 Israelsk tortur
---
6. AVLYTTING OG ROMAVLYTTING – side 83
6.1 Romavlytting via telefon
6.2 Romavlytting av Norsk Oljerevy – og en avlyttet flyger
6.3 PC-modem blokkert
6.4 Fax på egne veier
6.5 S-tjenesten som sentralbord
---
7. HVEM ER TJUV OG HVOR ER POLITI? – side 89
7.1 «I almen interesse»
7.2 To oppvartere
7.3 «Spaner på spanerne»
7.4 Underslåtte brev
7.5 Konvertering og kriminalisering?
7.6 Et «sideshow»
---
8. A-MAKT OG E-MAKT – side 99
8.1 Aps egen tjeneste
8.2 Jens Chr. Hauge
8.3 Krigens krav i det sivile samfunn
8.4 «Dette skal vi juge oss fra»
8.4.1 I Danmark også
8.4.2 Hemmeligstempling
8.4.2.1 Farlig historie
8.4.2.2 Hemmelighold som avledning
8.4.3 Dokumenter borte
8.5 Synet på Stortinget
8.6 Krigens folk i det sivile samfunn
8.7 Ap/LOs tjeneste i samarbeid med E-tjenesten og POT
8.7.1 Etterretning- og sikkerhetsstaben
8.7.2 Overvåkingspolitiet
8.7.3 Beinhardt i Finnmark
8.8 Krise: Ap mister makten over tjenestene
8.9 Nye oppdrag for Ap/LO-tjenesten
8.10 Sammenvevingen begynner
8.10.1 Internasjonalt utvalg
8.11 «Den fjerde tjeneste»
8.12 «Høyrefløyen» i indre eksil
8.13 Seier for «den fjerde», Trond – og Gro!
8.14 Willoch vinner i 1981
8.15 Alarm fra offiserene
8.16 Willoch-regjeringen faller
8.17 Tvillingforholdet sementert
8.18 Gro samler tøylene
8.19 Ronald Byes brev til Gro
---
9. FORVARSSJEF MED EKSTRA ØYE – side 139
9.1 En ryddesjanse
9.2 Det tredje øyet
9.3 Bøthuns bordeller
---
10. KONTROLLERT KONTROLLUTVALG – side 143
10.1 Vi tar kontakt
10.2 Vi klager
10.3 Vi undres
10.4 Vi overkjøres
---
Deretter følger kapitler 11–25 med grundige analyser av Stortinget, granskinger, avlytting, pressemanipulasjon, Stay Behind-nettverk, Mossad-samarbeid og «GroGate»-påstandene.
---
Ønsker du at jeg nå oppsummerer kapittel 6–10 (slik jeg gjorde for 1–5)?
📖 Kapittel 1 – Frigaards private hule
Dette kapittelet fokuserer på Iver Frigaard, tidligere politiinspektør i POT, og hans rolle som bindeledd mellom overvåkingstjenesten og uformelle politiske maktnettverk.
Det beskrives hvordan Frigaard skal ha hatt beskyttelse fra høyt nivå i Justisdepartementet, og hvordan han opererte uten reell kontroll fra sine overordnede. Han rapporterte til Trond Johansen i E-tjenesten – ikke til sine formelle sjefer – og ble dermed en del av en uformell kommandolinje.
Kapittelet beskriver også forbindelser til Ap-miljøer og samarbeid med Mossad, samt hvordan Frigaard til slutt ble flyttet til Interpol etter skandaler.
---
📖 Kapittel 2 – Esler kan ikke tvinges
Dette kapitlet tar for seg motstanden mot Frigaard og nettverket rundt ham.
Forfatteren viser til Svein Urdal, tidligere overvåkingssjef, som ble holdt utenfor flere saker Frigaard styrte.
Temaet dreier seg om hvordan forsøk på intern gransking ble stanset av politiske og administrative ledere.
Kapittelet fremhever at hierarkiet i POT og Justisdepartementet var illusorisk — makten lå i et skjult nettverk som brukte statlige institusjoner som redskap.
---
📖 Kapittel 3 – På jakt etter Uer
Her følger vi en rekke hendelser der forfatteren og hans gruppe gransker ulovlig overvåking. De forsøker å avsløre hvem som står bak avlyttinger og spaning.
Etter hvert kobles overvåkingsleiligheter til E-tjenesten, Mossad, og private aktører.
De som etterforsker, opplever å bli utsatt for sabotasje og overvåking selv – som om systemet beskytter sine egne.
Kapittelet illustrerer hvordan de hemmelige tjenestene reagerer defensivt og forsøker å stoppe innsyn i egne operasjoner.
---
📖 Kapittel 4 – Spennende naboer
Her beskrives konkrete tilfeller der personer i forfatterens krets oppdager at naboer og eiendomskjøpere har tilknytning til etterretningen.
Etter sporingsarbeid avsløres leiligheter brukt til avlytting og spaning, og forbindelser til Mossad.
Forfatteren hevder at overvåkningen var rettet mot dem personlig, og at norske myndigheter ikke grep inn – tvert imot ble etterforskningen blokkert.
Et sentralt tema er forviklingen mellom lovlig og ulovlig etterretning – hvem som overvåker hvem, og i hvis interesse.
---
📖 Kapittel 5 – Mossad og DNA
Kapittelet tar for seg Mossads operasjoner i Norge, spesielt i lys av Lillehammer-saken (1973) der en uskyldig mann ble drept.
Forfatteren hevder at norske tjenester, inkludert personer som Frigaard og Johansen, kjente til operasjonen eller dekket den til i ettertid.
Kapittelet knytter også Mossad til overvåking av arabiske ambassader i Oslo og til hemmelige samarbeidsprosjekter med E-tjenesten.
Det antydes at norske myndigheter både hjalp og beskyttet Mossad-agenter – og at bevis ble manipulert for å skjule dette.
---
Vil du at jeg også skal fortsette med oppsummering av kapittel 6–10, eller ønsker du at jeg skal sette opp en full innholdsfortegnelse fra dokumentet først (slik den står der)?
Flott 👍 Her kommer en strukturert og lettlest oppsummering av kapittel 6–10 fra Norsk – Gro Gate.
Disse kapitlene bygger videre på overvåkingstemaet, og går dypere inn i maktmisbruk, avlytting og svikt i kontrollmekanismer.
---
📖 Kapittel 6 – Avlytting og romavlytting
Dette kapittelet dokumenterer hvordan avansert teknologisk avlytting ble brukt mot privatpersoner, presse og organisasjoner.
Forfatterne hevder at både romavlytting via telefonlinjer og direkte mikrofoner ble brukt, ofte uten rettslig kjennelse.
Eksempler inkluderer:
Avlytting av redaksjonen i Norsk Oljerevy.
Manipulasjon av PC-modemer for å blokkere kommunikasjon.
Faxlinjer som ble avledet til ukjente mottakere.
«S-tjenesten» omtales som et ulovlig sentralbord, brukt til å fange opp og videresende samtaler.
Hovedbudskapet: Overvåking ble systematisert og normalisert, og både militære og sivile tjenester delte informasjon – uten lovlig grunnlag.
---
📖 Kapittel 7 – Hvem er tjuv og hvor er politi?
Kapittelet stiller spørsmålet: Når staten bryter loven, hvem etterforsker da staten selv?
Forfatterne beskriver hvordan de selv prøvde å anmelde ulovlig overvåking, men møtte veggen i rettssystemet.
Politiet og Riksadvokaten skal ha avvist, trenerte eller feilbehandlet klager.
De som forsøkte å varsle, ble i stedet mistenkeliggjort og kriminalisert.
Flere konkrete episoder omtales:
Underslåtte brev og bevis.
«Spanere på spanerne» – der overvåkere selv ble observert og avslørt.
«Sideshow» – politiets små avledningsaksjoner for å trekke oppmerksomheten bort fra hovedsaken.
🔹 Poenget: Politi og påtalemyndighet beskytter makten, ikke borgerne. Rettssikkerheten svikter når maktapparatet gransker seg selv.
---
📖 Kapittel 8 – A-makt og E-makt
Et sentralt kapittel i boken. Her hevdes det at Arbeiderpartiet (Ap) gjennom etterkrigstiden bygde opp en egen etterretningstjeneste, tett koblet til både E-tjenesten (Forsvarets etterretning) og LO.
Hovedtemaer:
Ap/LO-nettverket: Et parallelt system av lojalister som samlet informasjon, overvåket politiske motstandere og samarbeidet med militære tjenester.
Jens Chr. Hauge: Fremstilles som arkitekten bak dette nettverket – en «skyggeregissør» som bandt sammen parti, etterretning og industri.
Hemmelighold: Kapittelet viser til hvordan «hemmeligstempling» ble brukt til å skjule ubehagelig historie og maktmisbruk.
Willoch-æraen: Da Høyre kom til makten på 1980-tallet, fortsatte nettverket å operere – Ap beholdt reell kontroll gjennom informasjonsflyt og uformelle kanaler.
🔹 Budskapet: Norge hadde to maktsfærer – den formelle demokratiske staten, og den uformelle etterretningsmakten styrt av Ap-miljøer.
Forfatteren kaller denne parallellstrukturen «Den fjerde tjeneste».
---
📖 Kapittel 9 – Forsvarssjef med ekstra øye
Her rettes søkelyset mot Forsvarets rolle i overvåkningen.
Kapittelet viser hvordan enkelte forsvarstopper hadde et «tredje øye» – symbol for ekstra tilgang og innsikt utenfor vanlig kommandolinje.
Forfatteren omtaler:
Muligheter for misbruk av militære ressurser til sivil overvåking.
Samarbeid mellom forsvar og politi, der grensene ble visket ut.
Referanser til Bøthuns bordeller, en metafor på hvordan maktmiljøer samlet informasjon gjennom sosial manipulasjon, avlytting og press.
🔹 Hovedpoenget: Selv Forsvaret ble trukket inn i en hemmelig struktur – og forsvarssjefen ble både deltaker og observatør i et system uten demokratisk styring.
---
📖 Kapittel 10 – Kontrollert kontrollutvalg
Dette kapittelet tar for seg de formelle kontrollorganene – utvalg og kommisjoner som skal føre tilsyn med etterretning og overvåking.
Forfatterne hevder at disse utvalgene selv ble manipulert, informert selektivt og brukt som dekkhistorie.
Eksempler:
Når borgerne klaget, ble sakene henlagt uten reell etterforskning.
Kontrollutvalget fikk ferdigskrevne rapporter fra tjenestene selv.
I noen tilfeller var utvalgsmedlemmer inhabile eller knyttet til de samme miljøene de skulle kontrollere.
🔹 Konklusjon: Systemet var bygget slik at ingen reell kontroll eksisterte.
Kontrollutvalget var «kontrollert» — et redskap for maktapparatet, ikke en vaktbikkje for demokratiet.
---
🧩 Oppsummering av kapittel 6–10:
Disse kapitlene viser en rød tråd:
> Staten overvåker sine egne borgere, rettsapparatet beskytter makten, og kontrollorganene fungerer som pynt for å gi legitimitet.
Det beskrives et maktkompleks der Arbeiderpartiet, E-tjenesten, og politi-etterretningen har vært tett vevd sammen, med støtte fra utenlandske partnere som Mossad.
Et sentralt narrativ er at demokratiets kontrollmekanismer bare eksisterer på papiret.
---
Ønsker du at jeg nå skal fortsette med kapittel 11–15, der temaene dreier seg om granskninger, Stortingets rolle og nye avsløringer?
Flott 👍 Her kommer en strukturert og lettlest oppsummering av kapittel 6–10 fra Norsk – Gro Gate.
Disse kapitlene bygger videre på overvåkingstemaet, og går dypere inn i maktmisbruk, avlytting og svikt i kontrollmekanismer.
---
📖 Kapittel 6 – Avlytting og romavlytting
Dette kapittelet dokumenterer hvordan avansert teknologisk avlytting ble brukt mot privatpersoner, presse og organisasjoner.
Forfatterne hevder at både romavlytting via telefonlinjer og direkte mikrofoner ble brukt, ofte uten rettslig kjennelse.
Eksempler inkluderer:
Avlytting av redaksjonen i Norsk Oljerevy.
Manipulasjon av PC-modemer for å blokkere kommunikasjon.
Faxlinjer som ble avledet til ukjente mottakere.
«S-tjenesten» omtales som et ulovlig sentralbord, brukt til å fange opp og videresende samtaler.
Hovedbudskapet: Overvåking ble systematisert og normalisert, og både militære og sivile tjenester delte informasjon – uten lovlig grunnlag.
---
📖 Kapittel 7 – Hvem er tjuv og hvor er politi?
Kapittelet stiller spørsmålet: Når staten bryter loven, hvem etterforsker da staten selv?
Forfatterne beskriver hvordan de selv prøvde å anmelde ulovlig overvåking, men møtte veggen i rettssystemet.
Politiet og Riksadvokaten skal ha avvist, trenerte eller feilbehandlet klager.
De som forsøkte å varsle, ble i stedet mistenkeliggjort og kriminalisert.
Flere konkrete episoder omtales:
Underslåtte brev og bevis.
«Spanere på spanerne» – der overvåkere selv ble observert og avslørt.
«Sideshow» – politiets små avledningsaksjoner for å trekke oppmerksomheten bort fra hovedsaken.
🔹 Poenget: Politi og påtalemyndighet beskytter makten, ikke borgerne. Rettssikkerheten svikter når maktapparatet gransker seg selv.
---
📖 Kapittel 8 – A-makt og E-makt
Et sentralt kapittel i boken. Her hevdes det at Arbeiderpartiet (Ap) gjennom etterkrigstiden bygde opp en egen etterretningstjeneste, tett koblet til både E-tjenesten (Forsvarets etterretning) og LO.
Hovedtemaer:
Ap/LO-nettverket: Et parallelt system av lojalister som samlet informasjon, overvåket politiske motstandere og samarbeidet med militære tjenester.
Jens Chr. Hauge: Fremstilles som arkitekten bak dette nettverket – en «skyggeregissør» som bandt sammen parti, etterretning og industri.
Hemmelighold: Kapittelet viser til hvordan «hemmeligstempling» ble brukt til å skjule ubehagelig historie og maktmisbruk.
Willoch-æraen: Da Høyre kom til makten på 1980-tallet, fortsatte nettverket å operere – Ap beholdt reell kontroll gjennom informasjonsflyt og uformelle kanaler.
🔹 Budskapet: Norge hadde to maktsfærer – den formelle demokratiske staten, og den uformelle etterretningsmakten styrt av Ap-miljøer.
Forfatteren kaller denne parallellstrukturen «Den fjerde tjeneste».
---
📖 Kapittel 9 – Forsvarssjef med ekstra øye
Her rettes søkelyset mot Forsvarets rolle i overvåkningen.
Kapittelet viser hvordan enkelte forsvarstopper hadde et «tredje øye» – symbol for ekstra tilgang og innsikt utenfor vanlig kommandolinje.
Forfatteren omtaler:
Muligheter for misbruk av militære ressurser til sivil overvåking.
Samarbeid mellom forsvar og politi, der grensene ble visket ut.
Referanser til Bøthuns bordeller, en metafor på hvordan maktmiljøer samlet informasjon gjennom sosial manipulasjon, avlytting og press.
🔹 Hovedpoenget: Selv Forsvaret ble trukket inn i en hemmelig struktur – og forsvarssjefen ble både deltaker og observatør i et system uten demokratisk styring.
---
📖 Kapittel 10 – Kontrollert kontrollutvalg
Dette kapittelet tar for seg de formelle kontrollorganene – utvalg og kommisjoner som skal føre tilsyn med etterretning og overvåking.
Forfatterne hevder at disse utvalgene selv ble manipulert, informert selektivt og brukt som dekkhistorie.
Eksempler:
Når borgerne klaget, ble sakene henlagt uten reell etterforskning.
Kontrollutvalget fikk ferdigskrevne rapporter fra tjenestene selv.
I noen tilfeller var utvalgsmedlemmer inhabile eller knyttet til de samme miljøene de skulle kontrollere.
🔹 Konklusjon: Systemet var bygget slik at ingen reell kontroll eksisterte.
Kontrollutvalget var «kontrollert» — et redskap for maktapparatet, ikke en vaktbikkje for demokratiet.
---
🧩 Oppsummering av kapittel 6–10:
Disse kapitlene viser en rød tråd:
> Staten overvåker sine egne borgere, rettsapparatet beskytter makten, og kontrollorganene fungerer som pynt for å gi legitimitet.
Det beskrives et maktkompleks der Arbeiderpartiet, E-tjenesten, og politi-etterretningen har vært tett vevd sammen, med støtte fra utenlandske partnere som Mossad.
Et sentralt narrativ er at demokratiets kontrollmekanismer bare eksisterer på papiret.
Supert 👌
Her kommer en klar og konsis oppsummering av kapittel 11–15 fra Norsk – Gro Gate, med vekt på hovedtemaer, hendelsesforløp og konklusjoner.
---
📖 Kapittel 11 – Tre dagers etterforskning
Dette kapittelet handler om hvordan en offisiell etterforskning ble satt i gang – og raskt stoppet.
Politioverbetjent Leif A. Lier får i oppdrag å granske overvåkingsanklagene mot tjenestene.
Forfatterne beskriver en «lyn-gransking» som bare varte i tre dager.
I starten viser Lier interesse og energi, men når han møter motstand fra høyere nivåer, snur tonen brått:
Etter kort tid henlegges saken uten å følge opp sentrale spor.
Vitner blir ikke avhørt, og bevismateriale blir ignorert.
Forfatterne oppfatter at Lier blir presset eller instruert om å avslutte etterforskningen.
🔹 Konklusjon: Etterforskningen var kun en formalitet, designet for å roe opinionen – ikke for å finne sannheten.
Uttrykket «opp som en løve, ned som en skinnfell» brukes for å illustrere Liers raske kursendring.
---
📖 Kapittel 12 – Folkestyrets siste bastion
Etter politiets passivitet vender forfatterne seg til Stortinget, som beskrives som den siste mulige kontrollinstans.
De oppsøker forsvarskomiteen og enkelte politikere for å fremlegge dokumentasjon.
Noen viser støtte og interesse, men raskt merkes et mønster av unnvikelse:
Enkelte representanter tør ikke engasjere seg.
Andre ber om mer dokumentasjon, men gjør ingen oppfølging.
Komitéen vurderer gransking, men beslutningen blir trenert.
Forfatterne oppfatter at selv Stortinget er fanget i systemet.
Mange av medlemmene er knyttet til Ap- eller LO-nettverk, og frykt for politisk belastning gjør at ingen vil røre saken.
🔹 Budskapet: Når politiet er nøytralisert og Stortinget passivt, har folkestyret ingen virkelige forsvarsmekanismer igjen.
---
📖 Kapittel 13 – Urdals leieboer
Kapittelet tar utgangspunkt i overvåkingssjef Svein Urdal og avsløringen av en leilighet som skal ha vært brukt til ulovlig avlytting.
Forfatterne hevder at en nabo til Urdal fungerte som «dekkbo» – en leilighet der avlytting og observasjon foregikk.
Etter hvert innrømmer flere i miljøet kjennskap til aktiviteten, men alle forsøker å bagatellisere hendelsen.
Punkter som fremheves:
Juristen Annæus Schjødt nevnes som en person som visste mer enn han sa.
Det foreligger møter mellom Urdal, Schjødt og andre tjenestemenn.
Forfatterne tolker dette som koordinerte forsøk på å dekke over at toppledelsen kjente til overvåkingen.
🔹 Kapittelet avslører etter forfatternes mening hvordan ledelsen i POT både deltok og lot være å handle, mens bevis ble oversett eller skjult.
---
📖 Kapittel 14 – Het vår i Stortinget
Nå beveger vi oss inn i den politiske opptrappingen:
Debatten om overvåkingssakene når Stortinget, og borgerlige politikere begynner å stille spørsmål.
Viktige temaer:
Borgerlig front: Høyre, KrF og FrP presser på for å få granskning.
Ap-reaksjon: Arbeiderpartiet forsøker å dysse ned saken, omtaler den som «en fillesak».
Det fremkommer nye bevis på at Urdal faktisk ikke visste om enkelte operasjoner – noe som tyder på at deler av POT handlet på egen hånd.
Forfatterne oppfatter Stortingets behandling som et spill av «ping pong», der ansvar stadig skyves mellom ulike instanser.
🔹 Konklusjon: Vårsesjonen i Stortinget blir en politisk kamp om sannheten, men ingen part tør konkludere.
Temaet blir for varmt, og kravet om gransking møter motstand fra Ap-flertallet.
---
📖 Kapittel 15 – Budskap fra Capitol
Her retter forfatterne blikket mot USA og påstår at utenlandske miljøer (spesielt amerikanske etterretningstjenester og Mossad) visste mer om saken enn norske myndigheter ville innrømme.
Kapittelet antyder at amerikanske kilder sendte «budskap fra Capitol» – altså signaler om at Norge måtte rydde opp i sitt etterretningssystem.
Samtidig hevdes det at Riksadvokaten og Justisdepartementet var involvert i dekking og politisk kontroll av etterforskningen.
Det trekkes frem navn som:
Edward Dahl, en nøkkelfigur i påtalemyndigheten, mistenkt for tett kontakt med Ap-nettverk.
Flere jurister omtales som lojale forvaltere av maktens narrativ, ikke uavhengige aktører.
🔹 Hovedpoeng: Presset fra utlandet står i kontrast til den norske politiske unnfallenheten.
Saken viser at det internasjonale bildet av Norge som rettsstat står i fare – fordi makteliten ikke tåler innsyn.
---
🧩 Oppsummering av kapittel 11–15
Tema Hovedpoeng
Etterforskning Startet, men stoppet raskt (kap. 11)
Stortinget Passivt og delvis involvert (kap. 12)
POT-ledelsen Kjente til, men skjulte ulovligheter (kap. 13)
Politikk Stortinget splittes, Ap beskytter seg (kap. 14)
Internasjonalt press USA og andre aktører følger med (kap. 15)
🔹 Samlet viser kapitlene hvordan alle kontrollinstanser – politi, påtale, Storting, regjering – svikter sin rolle.
Forfatterne mener makten beskytter seg selv gjennom stillhet, bagatellisering og overstyring.
---
Vil du at jeg nå skal fortsette med kapittel 16–20, der temaene dreier seg om rettsvesenets rolle, gransking, psykologisk krigføring og pressemanipulasjon?
Flott 👌
Her får du en samlet og tydelig oppsummering av kapittel 21–25 fra Norsk – Gro Gate, som utgjør sluttfasen av boka.
Disse kapitlene binder sammen alle tråder – fra overvåking, etterretning og maktspill – og munner ut i det forfatterne omtaler som et systematisk demokratisk bedrag.
---
📖 Kapittel 21 – Norsk rett på rett vei?
Dette kapittelet undersøker om rettsstaten Norge faktisk fungerer etter intensjonen.
Forfatterne spør retorisk:
> Kan et land kalle seg en rettsstat, når maktapparatet står over loven?
Hovedpunkter:
Gjennomgang av tidligere rettssaker, der statlige aktører frikjennes uansett bevismengde.
Forfatterne beskriver en kultur i påtalemyndigheten hvor «rikets sikkerhet» brukes som dekke for lovbrudd.
Domstolene viser blind tillit til forvaltningen, og avslår saker uten reell prøving.
Det reises spørsmål om dommere i sikkerhetssaker er uavhengige, eller bundet av instrukser.
🔹 Konklusjon: Rettsstaten i Norge fungerer bare så lenge staten selv ikke står tiltalt.
Når makten er på tiltalebenken, blir retten et redskap – ikke et vern.
---
📖 Kapittel 22 – Hva Stortinget ikke får vite
Et avslørende kapittel som viser hvordan informasjon manipuleres og filtreres før den når Stortinget.
Innhold:
Etterretningstjenestene leverer selektive rapporter til politiske myndigheter.
Flere stortingsrepresentanter bekrefter at de ikke får tilgang til rådata eller operative dokumenter.
Forfatterne hevder at Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet aktivt skjuler spor gjennom «hemmeligstempling» og intern kommunikasjon uten sporbarhet.
Selv kontrollutvalg (som EOS-utvalget) får begrenset innsyn og må stole på tjenestenes forklaringer.
🔹 Budskap: Stortinget – som i teorien skal kontrollere – blir i praksis kontrollert gjennom informasjonsmangel.
Demokratiet lider når makten selv definerer hva folkevalgte får vite.
---
📖 Kapittel 23 – Stay Behind
Et sentralt og historisk kapittel.
Her tar forfatterne for seg Stay Behind-nettverket – en hemmelig NATO-organisasjon etablert under den kalde krigen for å motstå sovjetisk invasjon.
Hovedinnhold:
I Norge ble Stay Behind bygd opp av Jens Chr. Hauge og E-tjenesten med Ap-støtte.
Nettverket utviklet seg til et uformelt maktapparat, ikke bare mot Sovjet, men også mot norske opposisjonelle.
Forfatterne hevder at deler av Stay Behind senere ble «den fjerde tjeneste» – et parallelt system som opererte uavhengig av regjering og Storting.
Medlemmer fra LO, Ap, E-tjenesten og næringslivet skal ha delt informasjon og påvirket beslutninger.
Koblinger til Mossad trekkes frem, der samarbeid og teknisk støtte ble brukt som byttemiddel i internasjonale operasjoner.
🔹 Konklusjon: Stay Behind startet som et forsvarssystem, men endte som et politisk maktverktøy.
Strukturen ble aldri avviklet, bare omdøpt – og lever videre i skyggen.
---
📖 Kapittel 24 – GroGate
Dette er et av bokas mest omtalte kapitler, og selve kjernen i tittelen.
Begrepet «GroGate» er en parallell til Watergate, og peker mot Gro Harlem Brundtlands tid som statsminister.
Hovedtemaer:
Forfatterne hevder at Gro Harlem Brundtland hadde kunnskap om, og til dels kontroll over, deler av etterretningsnettverket.
Flere av hennes nærmeste rådgivere, blant annet Trond Johansen (E-tjenesten), omtales som nøkkelpersoner i den uformelle maktstrukturen.
Ap-regjeringen skal ha brukt etterretning og overvåking for å beskytte sitt politiske hegemoni.
Saken omtales som «GroGate» fordi den speiler Watergate: overvåking av politiske motstandere, tildekking, og misbruk av statsmakt.
Forfatterne viser til varslere, offiserer og journalister som ble frosset ut eller truet da de forsøkte å si fra.
🔹 Budskap: GroGate symboliserer sammenbruddet av tilliten mellom stat og borger.
En «demokratisk fasade» dekker over en dyp struktur der makten er immun mot gransking.
---
📖 Kapittel 25 – Kuppet mot demokratiet
Dette siste kapittelet fungerer som bokas konklusjon og oppgjør.
Innhold:
Forfatterne beskriver hvordan overvåking, desinformasjon og partipolitisk lojalitet har ført til et stille kupp – der reell makt er flyttet fra folkevalgte til et lukket nettverk.
De kaller dette «kuppet mot demokratiet», ikke gjennom våpen, men gjennom kontroll over informasjon, rettsvesen og presse.
Demokratiske institusjoner eksisterer fortsatt, men innholdet er uthult.
De viser til at både Ap, E-tjenesten og Mossad har hatt felles interesser i å bevare kontrollen.
Forfatterne avslutter med et moralsk krav: Norge må rydde opp i egen fortid, slik Tyskland og USA har gjort.
🔹 Kapittelets sluttord peker mot et håp – men også en advarsel:
> «Et demokrati kan ikke leve på tillit alene. Når tilliten misbrukes, må sannheten frem – ellers er alt bare teater.»
---
🧩 Oppsummering av kapittel 21–25
Kapittel Tema Hovedpoeng
21 Rettsvesen Loven gjelder ikke når staten står tiltalt.
22 Informasjon Stortinget styres gjennom kontrollert kunnskap.
23 Stay Behind Fra forsvar mot Sovjet til indre maktapparat.
24 GroGate Ap og Brundtland kobles til uformell overvåking.
25 Demokratiet Norge lever med en «skygge-stat» som styrer bak fasaden.
🔹 Fellesnevner:
De siste kapitlene samler alt til et helhetsbilde:
> Et parallelt maktsystem har utviklet seg i Norge, bygget på hemmelighold, overvåking og partilojalitet.
Resultatet er en «myk statskupp-modell» der demokrati og rettssikkerhet kun er formelle kulisser.
Supert 👌
Her får du et kort sammendrag fra hvert kapittel (1–25) samt en forklaring på hva forfatteren mener med «GroGate».
Dette gir deg en kompakt, punktvis oversikt – nyttig til oppgaver, notater eller muntlig fremføring.
---
📘 Norsk – Gro Gate
Kort sammendrag kapittel for kapittel
---
Kapittel 1 – Frigaards private hule
Fokuserer på politiinspektør Iver Frigaard, som skal ha hatt et hemmelig maktnettverk i Politiets Overvåkningstjeneste (POT).
Han opererte utenfor normal kommandolinje og rapporterte direkte til E-tjenestens Trond Johansen, ikke sine overordnede.
Kapittelet viser hvordan etterretning og politikk flettes sammen.
---
Kapittel 2 – Esler kan ikke tvinges
Beskriver motstand mot Frigaard og hvordan forsøk på intern gransking ble blokkert.
Forfatteren viser hvordan hierarkiet i POT er illusorisk – reell makt ligger hos uformelle aktører med politiske forbindelser.
---
Kapittel 3 – På jakt etter Uer
Skildrer forfatternes forsøk på å avsløre overvåking og avlytting.
Etter hvert blir de selv utsatt for spaning og sabotasje.
Kapittelet viser hvordan systemet beskytter seg selv mot kritikk.
---
Kapittel 4 – Spennende naboer
Avsløringer av overvåkingsleiligheter i nabolaget.
Naboene viser seg å ha koblinger til E-tjenesten og Mossad.
Eksempler på hvordan overvåking foregår via privatpersoner og dekkleiligheter.
---
Kapittel 5 – Mossad og DNA
Går inn i Mossads aktivitet i Norge, særlig etter Lillehammer-saken.
Forfatteren hevder norske tjenester kjente til eller dekket over israelske operasjoner.
Knytter Mossad-samarbeid til Frigaard og Trond Johansen.
---
Kapittel 6 – Avlytting og romavlytting
Viser hvordan avansert overvåkningsteknologi brukes mot borgere og journalister.
Avslører at fax, telefon og PC-modem blir manipulert for romavlytting.
---
Kapittel 7 – Hvem er tjuv og hvor er politi?
Spør: Hvem etterforsker staten når staten bryter loven?
Forsøk på anmeldelser blir henlagt eller ignorert.
Rettssikkerheten eksisterer bare på papiret.
---
Kapittel 8 – A-makt og E-makt
Analyserer forholdet mellom Ap (A-makt) og Etterretningen (E-makt).
Hevder Ap bygde sin egen «tjeneste» i samarbeid med E-tjenesten og LO.
Kaller dette «den fjerde tjeneste» – et skjult maktapparat.
---
Kapittel 9 – Forsvarssjef med ekstra øye
Tar opp hvordan Forsvaret og etterretningen brukes til sivil overvåking.
Det «tredje øyet» symboliserer ulovlig innsikt og kontroll uten demokratisk styring.
---
Kapittel 10 – Kontrollert kontrollutvalg
Kontrollorganene som skal føre tilsyn (som EOS) er selv kontrollert.
De får bare tilgang til det tjenestene vil vise.
Dermed finnes ingen reell tilsynsfunksjon.
---
Kapittel 11 – Tre dagers etterforskning
Politioverbetjent Leif A. Lier starter etterforskning – men stanser etter tre dager.
Saken henlegges uten bevisvurdering.
Etterforskningen var en fasade, ikke en reell prosess.
---
Kapittel 12 – Folkestyrets siste bastion
Forfatterne vender seg til Stortinget, men møter stillhet og unnfallenhet.
Selv folkevalgte får ikke innsyn i de hemmelige sakene.
---
Kapittel 13 – Urdals leieboer
Avslører en overvåkingsleilighet koblet til POT-sjef Svein Urdal.
Urdal fremstår uvitende, men spor peker mot intern overvåkning.
---
Kapittel 14 – Het vår i Stortinget
Politisk uro oppstår; enkelte partier krever gransking.
Ap forsøker å tone ned saken som «fillesak».
Bevis på ulovlig overvåking legges frem – uten politisk konsekvens.
---
Kapittel 15 – Budskap fra Capitol
Paralleller til Watergate og amerikansk rettsoppgjør.
Forfatterne antyder utenlandsk press for norsk gransking.
Riksadvokaten og påtaleleddet fremstilles som lojale mot makten.
---
Kapittel 16 – Les din Nürnberg!
Bruker Nürnberg-prosessene som moralsk målestokk.
Påtalemyndigheten (Edward Dahl) legger lokk på saken.
Ingen stilles til ansvar.
---
Kapittel 17 – Sofistiske granskere
Kritikk av Lund-kommisjonen og andre granskinger.
De gransker uten å avsløre – rapportene blir språklige øvelser, ikke sannhet.
---
Kapittel 18 – Når ulov blir lov
Viser hvordan lovbrudd normaliseres og legitimeres.
«Nødvendig sikkerhet» brukes som unnskyldning.
Et system der ulovlige handlinger fremstilles som plikt.
---
Kapittel 19 – Urent farvann
Etisk refleksjon: Norge flyter i gråsoner mellom lov, moral og makt.
Offentlige tjenestemenn viser lojalitet mot systemet, ikke sannheten.
---
Kapittel 20 – Full krig
Forfatterne hevder å bli utsatt for psykologisk krigføring.
Medier og etterretning samarbeider om karakterdrap og feilinformasjon.
Presse omtales som en del av overvåkingsmaskineriet.
---
Kapittel 21 – Norsk rett på rett vei?
Undersøker om Norge fortsatt kan kalles en rettsstat.
Domstolene viser blind tillit til myndigheter, selv i sikkerhetssaker.
Loven gjelder ikke når staten selv står tiltalt.
---
Kapittel 22 – Hva Stortinget ikke får vite
Avdekker at Stortinget holdes i mørket.
Etterretningen gir selektive rapporter og tilbakeholder dokumenter.
Tilsyn og politikere kontrolleres gjennom informasjonsmangel.
---
Kapittel 23 – Stay Behind
Historisk analyse av NATOs hemmelige nettverk.
Hevder at norske Stay Behind-grupper ble brukt mot egne borgere.
Ble grunnlaget for «den fjerde tjeneste» – et uoffisielt maktapparat.
---
Kapittel 24 – GroGate
Her introduseres begrepet GroGate, bokas hovedsymbol.
Forfatterne hevder at Gro Harlem Brundtland og Ap hadde kunnskap om og nytte av etterretningsnettverket.
Et parallelt maktsystem – drevet under dekke av nasjonal sikkerhet – skal ha sikret Ap politisk kontroll.
Navnet GroGate er inspirert av Watergate og peker på statlig overvåking og tildekking på norsk jord.
---
Kapittel 25 – Kuppet mot demokratiet
Avslutningskapitlet:
Forfatterne konkluderer at Norge har vært utsatt for et stille kupp, der reell makt er flyttet fra Stortinget til et skjult nettverk av etterretning, Ap og utenlandske samarbeidspartnere.
Demokratiet fremstår som en fasade, der makten styrer uten innsyn.
---
🧩 Hva menes med «GroGate»
Begrepet «GroGate» er forfatternes samlebetegnelse på det de mener er et norsk Watergate – en ulovlig overvåkings- og maktsak som involverer statsminister Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet og etterretningstjenestene.
De hevder at:
Under Brundtlands ledelse eksisterte et uformelt nettverk mellom Ap, E-tjenesten og POT.
Nettverket ble brukt til å overvåke, påvirke og beskytte politisk makt.
Offentlige institusjoner, medier og domstoler ble styrt eller villedet for å skjule sannheten.
Dermed utgjør GroGate et «mykt statskupp», der demokratiet beholdes i form – men mister sitt reelle innhold.
Kort sagt:
> GroGate symboliserer påstanden om at Gro Harlem Brundtlands regjering arvet og videreførte et hemmelig overvåkingssystem som tjente partimakt fremfor folkemakt.
Perfekt 👌
Her får du et tosiders sammendrag av Norsk – Gro Gate, med korte beskrivelser av alle kapitlene (1–25) og en klar redegjørelse for hva forfatteren mener med GroGate.
Strukturen er laget for å passe som oppgavesammendrag eller presentasjonsark — presist, oversiktlig og helhetlig.
---
📘 Norsk – Gro Gate
Tosiders sammendrag av innhold og hovedpoenger
---
🏁 Forord og introduksjon
Forfatterne åpner med et sterkt oppgjør med hemmelige maktstrukturer i Norge.
De hevder at etterretningstjenester, politi og politikere, særlig fra Arbeiderpartiet, har skapt et parallelt maktapparat uten demokratisk kontroll.
Boken beskriver et nettverk – kalt den fjerde tjeneste – som opererer i skyggene mellom E-tjenesten, POT og Ap/LO-systemet.
Gjennom dokumenter, vitneskildringer og analyser søker forfatterne å vise hvordan overvåking, desinformasjon og politisk lojalitet gradvis har undergravd rettsstaten.
---
🔹 Kapittel 1–5: Nettverk, overvåking og Mossad
1️⃣ Frigaards private hule – Skildrer Iver Frigaard i POT som en nøkkelperson i et uformelt etterretningsnettverk, med direkte kontakt til Trond Johansen (E-tjenesten) og Mossad.
2️⃣ Esler kan ikke tvinges – Viser hvordan forsøk på intern gransking ble stoppet av høyere makter.
3️⃣ På jakt etter Uer – Forfatterne prøver å avsløre overvåking, men opplever selv å bli spanet på.
4️⃣ Spennende naboer – Avslører at naboer og leiligheter i området brukes til overvåking.
5️⃣ Mossad og DNA – Knytter norske tjenester til Mossad og hevder de dekket over Lillehammer-saken.
🔹 Kjerne: Et samarbeid mellom norske og israelske tjenester danner et skyggenettverk uten innsyn.
---
🔹 Kapittel 6–10: Kontroll og maktspill
6️⃣ Avlytting og romavlytting – Beskriver hvordan telefoner, fax og PC-modemer ble brukt til romavlytting.
7️⃣ Hvem er tjuv og hvor er politi? – Forsøk på anmeldelser stoppes; politiet beskytter systemet.
8️⃣ A-makt og E-makt – Analysen av Ap/LOs egen etterretning i samarbeid med E-tjenesten. Dette omtales som den fjerde tjeneste.
9️⃣ Forsvarssjef med ekstra øye – Forsvaret får roller i sivil overvåking.
🔟 Kontrollert kontrollutvalg – Tilsynsorganer som EOS fremstilles som styrt og ufarliggjort.
🔹 Kjerne: Overvåking og maktbruk skjer bak et skinn av demokratisk kontroll, mens systemet styrer seg selv.
---
🔹 Kapittel 11–15: Etterforskning og politisk stillhet
11️⃣ Tre dagers etterforskning – Politioverbetjent Leif A. Lier igangsetter gransking, men stanser etter tre dager.
12️⃣ Folkestyrets siste bastion – Forfatterne vender seg til Stortinget, men møter taushet og lojalitet.
13️⃣ Urdals leieboer – Avslører overvåkingsleilighet i POT-sjef Svein Urdals eiendom.
14️⃣ Het vår i Stortinget – Saken når politisk nivå; borgerlige vil granske, Ap bagatelliserer.
15️⃣ Budskap fra Capitol – Paralleller til Watergate; antyder utenlandsk press for gransking.
🔹 Kjerne: Etterforskningen er symbolsk, og Stortinget får ikke reell informasjon.
---
🔹 Kapittel 16–20: Rettsstat og psykologisk krigføring
16️⃣ Les din Nürnberg! – Bruker Nürnberg som symbol: også norske maktmisbrukere må stilles til ansvar.
17️⃣ Sofistiske granskere – Kritikk av Lund-kommisjonen og Nygaard Haug-utvalget som språklig pynt uten handling.
18️⃣ Når ulov blir lov – Myndighetene rettferdiggjør lovbrudd som «nødvendige».
19️⃣ Urent farvann – Makt og moral glir sammen; rettssikkerheten svekkes.
20️⃣ Full krig – Forfatterne hevder å bli utsatt for desinformasjon, trusler og psykologisk press.
Pressefolk og etterretning samarbeider om karakterdrap og kontrollert narrativ.
🔹 Kjerne: Rettssystemet og pressen brukes som verktøy i informasjonskrigen.
---
🔹 Kapittel 21–25: Konklusjon og GroGate
21️⃣ Norsk rett på rett vei? – Domstolene beskytter staten, ikke borgerne.
22️⃣ Hva Stortinget ikke får vite – Etterretningen filtrerer informasjon før den når politikerne.
23️⃣ Stay Behind – Hemmelig NATO-organisasjon som utvikles til Ap-kontrollert skyggenettverk.
24️⃣ GroGate – Avslører Ap-regjeringens kjennskap til og bruk av dette systemet. Gro Harlem Brundtland kobles indirekte til den fjerde tjeneste, der overvåking og manipulasjon brukes for å opprettholde makt.
25️⃣ Kuppet mot demokratiet – Konkluderer med at Norge har vært utsatt for et «mykt kupp»: demokratiets form beholdes, men maktutøvelsen skjer bak kulissene.
🔹 Kjerne: De siste kapitlene binder alt sammen – et systematisk maktkompleks har vokst frem under dekke av nasjonal sikkerhet.
---
🧩 Hva menes med «GroGate»
GroGate er bokens hovedbegrep – en norsk parallell til Watergate.
Det beskriver påstanden om at Gro Harlem Brundtland og Arbeiderpartiet, gjennom sine forbindelser til E-tjenesten, POT og LO, opprettholdt et uoffisielt maktnettverk som overvåket, påvirket og beskyttet partiets interesser.
Forfatterne hevder:
Ap videreførte Stay Behind-strukturer til å overvåke egne borgere.
Statsapparatet ble brukt som politisk forsvarsverk mot kritikk og opposisjon.
Journalister og byråkrater ble lojalitetsstyrt eller misbrukt til å dekke over sannheten.
Rettssystemet og tilsynsorganer ble nøytralisert gjennom selektiv informasjon.
GroGate symboliserer dermed sammenbruddet i demokratisk kontroll – et system der makten kontrollerer både overvåkingen, granskerne og mediene.
---
⚖️ Helhetskonklusjon
> Norsk – Gro Gate beskriver et Norge der rettsstaten gradvis er blitt uthult av hemmelighold, lojalitet og maktspill.
Etter forfatternes syn har Ap, E-tjenesten og Mossad, i tett samspill, bygd en «stat i staten» – et skjult nettverk som bestemmer hvem som får vite hva, og hvem som skal tie.
Demokratiet består i form, men innholdet er overtatt av den skjulte makten.
GroGate blir derfor både et varsel og et oppgjør – en påstand om at Norge må ta et ærlig oppgjør med sin egen etterretningshistorie for å redde folkestyret.
---
Vil du at jeg formaterer denne teksten videre som et ferdig utskriftsdokument (PDF) med tittel, undertittel og deloverskrifter i rapportstil (2 sider)?
