Når rørsla snakker sammen
Kåre Valebrokk
Personlig tviler jeg sterkt på Jens Stoltenbergs og Jonas Gahr Støres evne til å vurdere hva som skal til for å lede A-pressen gjennom den nye medieverdens grumsete landskap. Knapt noen av dem har vært innom en mediebedrift av andre grunner enn for å bli intervjuet. Men for Knut Brundtland var det godt nok. Mannen hadde tross alt vært statssekretær i en regjering utgått fra Arbeiderpartiet.
Det som likevel har sjokkert sentrale folk i A-pressen mest, er et forslag til hestehandel som Knut Brundtland hadde kommet med i løpet av den lange ansettelsesprosessen, og som ble gjentatt i møtet den 16. mai: Hvis LO fikk Jan Erik Larsen som ny toppsjef, skulle Telenor til gjengjeld få velge to nye konserndirektører i A-pressen, hvorav en av dem kunne bli styreformann i TV2. Forslaget ble avvist fra Telenors side. For det første ønsket Telenor ikke Jan Erik Larsen som ny sjef. For det annet skal Eide Sivertsen ha betvilt meget sterkt at en så grovkalibret handel ville tåle dagslys overfor A-pressens ansatte og slett ikke i møtet med noen tusen nyhetsjournalister i resten av norsk presse. Eide Sivertsen fikk rett i det. En rekke personer i A-pressen kjenner forslaget og liker det dårlig. For Telenor ble det uansett for sterkt.
Merkelig.
I baklandet hadde i tillegg flere merkelige ting skjedd i løpet av ansettelsesprosessen. Da Roar Flåthen åpent lot det skinne gjennom overfor A-pressens ansatte at toppsjefvalget ville bli bestemt av LO sentralt og ikke nødvendigvis i A-pressens formelle organer, gikk de ansatte i vranglås. Den slags ville de rett og slett ikke finne seg i. Derfor gikk de ansattes representant i ansettelsesutvalget inn for å velge Telenors Erik Nord i stedet for Jan Erik Larsen. Larsen hadde til gjengjeld fått kraftig støtte fra en rekke av A-pressens avisredaktører. Erik Nord har lang fartstid både fra avis (Aftenposten m.fl.) og fra den nye elektroniske verden i sin direktørjobb i Telenor.
Med frontene låst fantes det bare en vei ut av uføret. Kompromiss. På dette tidspunkt i historien nærmer vi oss høsten 2007, Alf Hildrum er forlengst på plass i TV2 og Even Nordstrøm, en bunnsolid økonom og veteran i A-pressen, er i mangel på enighet mellom Telenor og LO blitt konstituert som konsernsjef. En bedrift må ha en sjef enten eierne kan bli enige eller ikke. Mangelen på en endelig avgjørelse i saken var etter hvert blitt pinlig, og for hver dag som gikk, ble det vanskeligere og vanskeligere å sitte med en toppsjef som bare var konstituert. Dermed blir Nordstrøm fast ansatt som A-pressens nye konsernsjef. En pressemelding sendes ut: I den uttaler styreformann Knut Brundtland at «Vi har i den tiden Nordstrøm har vært konstituert vurdert både interne og eksterne kandidater. Styrets konklusjon på disse vurderingene er at Nordstrøm er den best kvalifiserte kandidaten til å lede A-pressen i tiden som kommer.»
Den norske modellen.
På dette punkt har sannsynligvis Knut Brundtland rett. Også jeg tror Even Nordstrøm blir en god sjef for A-pressen. Nordstrøm er fra før av styremedlem i TV2 og ville ikke være noe unaturlig valg som TV2’s neste styreformann etter danske Egmonts Hans Jacob Carstensen.
Når så denne lange historien er berettet, er jeg ørlite deprimert. Jeg er en varm forsvarer av den «norske modellen». Men hvis det ovenstående eksempel er typisk for hvordan den utøvende politiske flertallsmakt forvaltes i det rødgrønne Norge, er jeg fullt villig til å revurdere saken. Jeg kan simpelthen ikke fordra at stats— og utenriksministre ansetter toppsjefer i norske mediebedrifter.
Ha en god søndag!
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/qRoxm/naar-laquoroerslaraquo-snakker-sammen?fbclid=IwQ0xDSwMHQHxleHRuA2FlbQIxMAABHrSPgHVvVyQHUd3KoPk27Kpi6LZtP-BHR2P-hFLXPoXzp24_G93SgeLDBfG7_aem_SuN4Hu69KxXnsAnMx58Vuw
Exit for sekstiåtterne
Tor Egil Førland- Professor i historie, Universitetet i Oslo
Sekstiåtternes høyborger.
Tre maktposisjoner erobret de norske sekstiåtterne. Først den enkleste, eller i hvert fall den det var kortest vei til, nemlig universitetene. Ikke alle deler av universitetene, riktignok, men de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene. Sosiologi og historie, antropologi og litteraturvitenskap ble sekstiåtternes høyborger.
For ti år siden var minst to tredeler av forfatterne av lærebøker i moderne verdenshistorie for videregående skole SVere – og som alle vet, er SV sekstiåtternes eget parti. (Jeg er selv en av lærebokforfatterne, det er derfor jeg vet dette)
Den virkelige verden.
Sekstiåtterne trengte ikke engang å gå ut av elfenbenstårnet for å erobre universitetsverdenen – som de dermed kunne forveksle med den virkelige verden. De behøvde ikke å marsjere stort lenger for å innta en annen kulturell bastion, nemlig forlagsverdenen. Ikke bare Pax og Oktober, men i stor grad også Aschehoug og Gyldendal, til dels også Cappelen (men aldri Schibsted) fikk sine boklister bestemt av sekstiåtterne. Solstad, Fløgstad, Slagstad og drøssevis av mindre kjente sekstiåtterforfattere oversvømte bokhandlene – inntil de fikk en helt egen kanal så forlagene slapp å dele overskuddet med bokhandlerne: Den norske Bokklubben
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2705624.ece
.
Glorifisert.
34,5 prosent av de spurte mener kommunismen har bidratt til økt velstand noen steder i verden. Foss-elevene kvitterer med et positivt bilde av kommunismen "som gikk litt feil fordi Stalin var en tulling".
- På skolen vår går mange med kommunistsymboler på veskene sine. Ingen snakker negativt om kommunismen, ikke lærerne heller . . ., sier Astri S. Lindbæck.- . . . foreldregenerasjonen vår har ikke tatt noe oppgjør med kommunismen, supplerer Elstad.
- Kjenner dere begrepet GULag?
- Vet ikke hva det er, samstemmer de.
- Moskva-prosessene?
- Så vidt. Navnet sier meg noe, men . . . -
Bolsjeviker?
- Det kjenner vi igjen. Kollektivisering har ingen av dem hørt om i utgangspunktet. Men når de får en nærmere forklaring om tvangskollektiviseringen i jordbruket, kjenner de igjen begrepet.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article2225878.ece
Intellektuelle forstår ikke fundamentalisme
Det norske samfunn generelt og norske intellektuelle i særdeleshet mangler forutsetning å forstå alvoret i den utfordring fundamentalismen, og særlig den muslimske fundamentalismen, representerer i dagens verden, hevder Terje Tvedt, professor i utviklingsstudier..
Intellektuelt hinder
– Dagens massive norske flertallssyn går ut på at den øvrige verden nødvendigvis må ha de samme mål og ønsker som det norske samfunnet. Forståelsen av at det eksisterer grunnleggende forskjeller mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner mangler. Dette er kanskje det viktigste hinder for at nordmenn flest skal forstå viktige prosesser som finner sted i dagens verden, sier Terje Tvedt til Aftenposten.
Tvedt, som er professor ved Universitetet i Bergen og forfatter av flere bøker om Midtøstens moderne historie og om norske verdensbilder og selvbilder, sier at den manglende erkjennelse av ulikheten mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner stikker dypt.
– Hva det dreier seg om, er intet mindre enn den norske intellektuelle tradisjon. Denne tradisjonen har vist seg ute av stand til å innse at det finnes personer og organisasjoner som faktisk på prinsipielt grunnlag er mot både menneskerettigheter og modernitet. I tillegg er det vanskelig å forstå at slike grupperinger er villige til å bruke omtrent ethvert middel for å realisere sine mål
http://www.aftenposten.no/kul_und/article734785.ece
Spionjakt blant 180 kilometer dokumenter
Tusenvis av nordmenn står i Stasiarkivene. I en heseblesende kamp mot klokken leter POT etter de av dem som var spioner.
Publisert: 21.jan. 2000 Ingeborg Eliassen
Da DDR-staten vaklet høsten 1989, prøvde Stasi-medarbeiderne i Berlin å slette sporene etter sine verste ugjerninger. Makulerings-maskinene gikk døgnet rundt og laget hakkemat av spionrapporter.
Men tiden strakk ikke til før borgerrettsbevegelsen tok kontroll over Stasi-hovedkvarteret. Dermed overlevde store deler av fryktmaskinens arkiver. Det er dette vellet av rapporter og dokumenter det norske overvåkingspolitiet nå driver spionjakt ut fra.
De siste årene før Murens fall, jobbet over 90.000 mennesker offisielt for Stasi, eller Ministerium für Staatssicherheit. Mellom 100.000 og 200.000 andre var angivere og andre uoffisielle medløpere. Til sammen utgjorde de et enormt edderkoppnett av informanter som ved avlytting og spionasje hadde full kontroll over landets 18 millioner innbyggere. Over seks millioner mennesker var registrert i Stasi-arkivene da de ble nedlagt i 1990, to millioner av dem utlendinger
http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Spionjakt-blant-180-kilometer-dokumenter-2642512.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar