Bølger |
Har Dere sett Lyset?
Det er også en fordel å vite så mye man kan om Lys
Vite at Lys har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper
Men ikke til samme tid. Du ser enten bølger eller partikler. Ser du etter bølger kan du ikke se partikler og omvent. Fotoner, altså ett eneste Foton kan være på flere steder til samma Tid
Lys kan dytte(!). De snakker om å lage romfartøy m
Bølger |
Har Dere sett Lyset?
Det er også en fordel å vite så mye man kan om Lys
Vite at Lys har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper
Men ikke til samme tid. Du ser enten bølger eller partikler. Ser du etter bølger kan du ikke se partikler og omvent. Fotoner, altså ett eneste Foton kan være på flere steder til samma Tid
Lys
kan dytte(!). De snakker om å lage romfartøy med enorme speil for å få
den dytten fartøyet trenger. Som i Energi. Som i flammene av lagre
sollys i bålet, eller ørkenens evige hav av sand
Lys
Lys
er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper
og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse
bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i
det menneskelige øye.
Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm (frekvensområde: 790–400 THz)
...og Partikkel |
Lysets trykk
Lysets trykk tilsvarer energien til lyset dividert på hastigheten til lyset (c). Denne kraften gjør at objekter som blir lyst på får et lite dytt, på samme måte som å kaste gjentatte baller på en lekebil for å sette den i bevegelseHusker ikke hvor jeg har det i fra, men fra en troverdig kilde fikk jeg med meg at det har vist seg at det ikke er selve fotonet som er på flere steder samtidig, men dets magnetisme. Om jeg forstod det riktig
Om det gjør saken noe særlig enklere er jeg svært usikker på
"We Have Never Seen Anything Like This" Scientists
Hva skulle vi gjort uten Lys?
Vi er i følge vitenskapet 4. generasjon stjernestøv. Asså, en stjernene oppstår, og dør i et kjempebrak, SupernovaBlir til stjerne støv, men for hver gang skapes det i kjerneeksplosjoenen stadig tyngre grunnstoffer... litt spinnoff tåler vi. Da er det vel ikke unatrulig å tro at når 5. generasjon stjerner eksploderer så vil det dannes grunnstoffer som finnes i dag, eller? Jeg veit ikke, i dette tilfellet bare tror jeg
Noe jeg er mer sikker på er at det vi ser i bålet er en konsekvens av Lysets trykk. Lys og Stjernetøv sammen, selve Årsaken til at det brenner
Foton
Et foton er i kvantemekanikken et energikvant av
elektromagnetisk stråling, så røft kan man si at det er en
«lyspartikkel». I vakuum beveger fotoner seg alltid med konstant fart
lik lysets hastighet. Navnet kommer fra gresk phos, «lys».
Bølgeegenskapene kommer til syne
når det passerer en spalte, ettersom det da oppstår interferens. Et
svært fascinerende aspekt ved fotonet (og alle andre kvantemekaniske
objekter) er at det kan interferere med seg selv, det vil si at dersom
man sender kun ett foton mot en dobbeltspalte, vil det dannes et
interferensmønster. Det betyr at den ene partikkelen har passert gjennom
de to forskjellige åpningene samtidig
Partikkelegenskapene vises i den fotoelektriske effekten, som sier fotoner med tilstrekkelig høy frekvens kan slå ut elektroner fra et metall. Partikkelegenskapen ligger i at mange fotoner med liten energi ikke kan slå ut elektroner i det hele tatt, dvs. ett foton slår ut ett elektron. (Mer om dette i forklaringen av den fotoelektriske effekten.)
Klassifisert i partikkelfysikken er et foton en elementærpartikkel med spinn 1. At fotoner er elementære betyr at de ikke kan settes sammen av andre partikler, slik f.eks. atomkjerner settes sammen av protoner og nøytroner. Fotonets energi er E=hf, der h er Plancks konstant og f det elektromagnetiske feltets frekvens. Bevegelsesmengden er hf/c, der c er lysets hastighet i vakuum.
I kvanteelektrodynamikken er det virtuelle fotonet formidlerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.
Heisenberg
Heisenbergs Usikkerhetsrelasjoner, eller var det uskarphetsrelasjoner? Eller begge på en gang Til samma Tid?
Heisenbergs uskarphetsrelasjoner
Heisenbergs usikkerhetsrelasjoner ser ut til å være en *fundamental egenskap* i vårt univers, hvilket forteller oss vel at vi aldri kan finne noen helhetlig teori som forener micro og macrocosmos?
Fordi jo nærmere du kikker jo mer usikkert blir resultatet av målingene. Man kan aldri komme nærmere å forutsi fremtiden enn å beregne (forutsi) resultatet med en viss grad av sikkerhet for hvilken hastighet og posisjon en partikkel faktisk har. Vi kjenner ikke den begynnelsestilstand.
For å kjenne (måle) en partikkel må man bruke lyskvanter. Lys er som kjent bølger og jo mer nøyaktig man vil måle jo høyere energi og frekvens vil man måtte bruke.
Det betyr at jo mer energi man bruker blir det et enda større avvik (uskarphet) i målingene. ikke kan bestemme posisjonen nærmere enn avstandene på bølgetoppene av lyskvanten(som måles av avviket for lyskvanten).
For å gjøre dette enda vanskeligere er det slik at lyskvanten forstyrrer partikkelen slik at partikkelen forandrer hastighet eller posisjon på en uforutsigbar måte.
Jo mer(nærmere/nøyaktig) du forsøker å finne hastighet jo større blir avviket til partikkelens posisjon og omvendt.
Konsekvensen i følge Heisenbergs teori er at ubestemtheten i posisjonen X ubestemtheten i hastigheten ganger partikkelens masse ikke kan være mindre enn en viss størrelse(plancks konstant). Dette betyr at hvis du for eksempel halverer ubestemtheten i posisjonen, blir ubestemtheten i hastigheten dobbelt så stor og omvendt.
Hvis vi bestemmer posisjonen til et electron med en nøyaktighet til utstrekningen til et atom, kan bare hastigheten bare bestemmes med en uskarphet på 1000 km pr sec.
Alt dette betyr at vi kan ikke vite noe om fremtiden fordi vi ikke en gang kan bestemme universets nåværende posisjon
Vortex
Historien om Kvante og Førfødt
ed enorme speil for å få den dytten fartøyet trenger. Som i Energi. Som i flammene av lagre sollys i bålet, eller ørkenens evige hav av sand
Lys
Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye.
Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm (frekvensområde: 790–400 THz)
...og Partikkel |
Lysets trykk
Lysets trykk tilsvarer energien til lyset dividert på hastigheten til lyset (c). Denne kraften gjør at objekter som blir lyst på får et lite dytt, på samme måte som å kaste gjentatte baller på en lekebil for å sette den i bevegelseHusker ikke hvor jeg har det i fra, men fra en troverdig kilde fikk jeg med meg at det har vist seg at det ikke er selve fotonet som er på flere steder samtidig, men dets magnetisme. Om jeg forstod det riktig
Om det gjør saken noe særlig enklere er jeg svært usikker på
"We Have Never Seen Anything Like This" Scientists
Hva skulle vi gjort uten Lys?
Vi er i følge vitenskapet 4. generasjon stjernestøv. Asså, en stjernene oppstår, og dør i et kjempebrak, SupernovaBlir til stjerne støv, men for hver gang skapes det i kjerneeksplosjoenen stadig tyngre grunnstoffer... litt spinnoff tåler vi. Da er det vel ikke unatrulig å tro at når 5. generasjon stjerner eksploderer så vil det dannes grunnstoffer som finnes i dag, eller? Jeg veit ikke, i dette tilfellet bare tror jeg
Noe jeg er mer sikker på er at det vi ser i bålet er en konsekvens av Lysets trykk. Lys og Stjernetøv sammen, selve Årsaken til at det brenner
Foton
Et foton er i kvantemekanikken et energikvant av elektromagnetisk stråling, så røft kan man si at det er en «lyspartikkel». I vakuum beveger fotoner seg alltid med konstant fart lik lysets hastighet. Navnet kommer fra gresk phos, «lys».
Bølgeegenskapene kommer til syne når det passerer en spalte, ettersom det da oppstår interferens. Et svært fascinerende aspekt ved fotonet (og alle andre kvantemekaniske objekter) er at det kan interferere med seg selv, det vil si at dersom man sender kun ett foton mot en dobbeltspalte, vil det dannes et interferensmønster. Det betyr at den ene partikkelen har passert gjennom de to forskjellige åpningene samtidig
Partikkelegenskapene vises i den fotoelektriske effekten, som sier fotoner med tilstrekkelig høy frekvens kan slå ut elektroner fra et metall. Partikkelegenskapen ligger i at mange fotoner med liten energi ikke kan slå ut elektroner i det hele tatt, dvs. ett foton slår ut ett elektron. (Mer om dette i forklaringen av den fotoelektriske effekten.)
Klassifisert i partikkelfysikken er et foton en elementærpartikkel med spinn 1. At fotoner er elementære betyr at de ikke kan settes sammen av andre partikler, slik f.eks. atomkjerner settes sammen av protoner og nøytroner. Fotonets energi er E=hf, der h er Plancks konstant og f det elektromagnetiske feltets frekvens. Bevegelsesmengden er hf/c, der c er lysets hastighet i vakuum.
I kvanteelektrodynamikken er det virtuelle fotonet formidlerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.
Heisenberg
Heisenbergs Usikkerhetsrelasjoner, eller var det uskarphetsrelasjoner? Eller begge på en gang Til samma Tid?
Heisenbergs uskarphetsrelasjoner
Heisenbergs usikkerhetsrelasjoner ser ut til å være en *fundamental egenskap* i vårt univers, hvilket forteller oss vel at vi aldri kan finne noen helhetlig teori som forener micro og macrocosmos?
Fordi jo nærmere du kikker jo mer usikkert blir resultatet av målingene. Man kan aldri komme nærmere å forutsi fremtiden enn å beregne (forutsi) resultatet med en viss grad av sikkerhet for hvilken hastighet og posisjon en partikkel faktisk har. Vi kjenner ikke den begynnelsestilstand.
For å kjenne (måle) en partikkel må man bruke lyskvanter. Lys er som kjent bølger og jo mer nøyaktig man vil måle jo høyere energi og frekvens vil man måtte bruke.
Det betyr at jo mer energi man bruker blir det et enda større avvik (uskarphet) i målingene. ikke kan bestemme posisjonen nærmere enn avstandene på bølgetoppene av lyskvanten(som måles av avviket for lyskvanten).
For å gjøre dette enda vanskeligere er det slik at lyskvanten forstyrrer partikkelen slik at partikkelen forandrer hastighet eller posisjon på en uforutsigbar måte.
Jo mer(nærmere/nøyaktig) du forsøker å finne hastighet jo større blir avviket til partikkelens posisjon og omvendt.
Konsekvensen i følge Heisenbergs teori er at ubestemtheten i posisjonen X ubestemtheten i hastigheten ganger partikkelens masse ikke kan være mindre enn en viss størrelse(plancks konstant). Dette betyr at hvis du for eksempel halverer ubestemtheten i posisjonen, blir ubestemtheten i hastigheten dobbelt så stor og omvendt.
Hvis vi bestemmer posisjonen til et electron med en nøyaktighet til utstrekningen til et atom, kan bare hastigheten bare bestemmes med en uskarphet på 1000 km pr sec.
Alt dette betyr at vi kan ikke vite noe om fremtiden fordi vi ikke en gang kan bestemme universets nåværende posisjon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar