Jens ble NATO-sjef
https://www.norway.no/en/missions/UN/norway-and-the-un/norways-rich-history-at-the-un/important-norwegians-in-un-history/gro/
Vi har etter mye tro og siden tvil opplevd denne vandring gjennom en uendelig lang «demokratisk tjenestevei» slik at vi hele veien har vært utsatt for rene dekkaksjoner. De ulike organer har tydeligvis hatt som formål å innhente mest mulig informasjon om vår kunnskap, altså selv fungert som etterretningsorganer.
Vi er oppmerksom på at dette er en sterk påstand, og har derfor brukt mye plass på å dokumentere den med originaldokumenter. Denne utrolig nedslitende prosessen forklarer også hvorfor ingen tidligere har nådd frem.
Endelig er det i seg selv et bevis for at noen har mye å skjule når det er nødvendig å iscenesette så mye rent lureri og dessuten risikere å kom promittere så store deler av det retts- og justissystem folk må ha tillit til hvis demokratiet skal fungere.
GROGATE - UTSKRIFT 17.03.96 KLOKKEN 19:30
De siste snart 6 årene har vi mottatt hundrevis av henvendelser fra personer og organisasjoner som hevder å ha vært utsatt for tilsynelatende koordinerte angrep fra ulike hold som alle har det til felles at de synes hevet over loven. Ofte er motstanderne offentlige etater, noen ganger private med beskyttere trygt plassert i viktige posisjoner.
Mange av henvendelsene er useriøse eller rene provokasjoner fra motparten for å skremme, true, villede, avlede og skaffe opplysninger. Likevel har det vært svært mange ekte henvendelser fra fortvilte mennesker.
Vi er overbevist om at det i Norge finnes et meget stort antallmennesker som vet at noe er helt galt i Norge, uten at de til nå har forstått hva, hvordan og hvorfor.
Vi regner med at de vil forstå mer når de har lest denne boken.
Til disse vil vi si:
Nå er tiden til å stå frem. Hvis alle hederlige nordmenn forteller det de vet, skal vi få slutt på uvesenet. Det står et flertall i Stortinget klart til å ordne opp så snart de har visshet.
Det kan ta tid før en slik sjanse kommer tilbake.
INTRODUKSJON
For de fleste vil det være en utrolig historie vi beskriver i denne boken. Men den har hendt. Vi to forfatterne som har fått våre navn knyttet til historien representerer egentlig en gruppe på 20-30 m ennesker som alle kan bekrefte hver sine viktige deler. Derfor har det hittil ikke vært så lett for våre motstandere å forklare at vi er overspente paranoikere. Da må mange flere være det også.
Denne bokens troverdighet bygger på fem pillarer:
* VÅRE EGNE OPPLEVELSER:
Mange av disse er solid dokumentert. Spesielt kan vi lett dokumentere en utrolig pågang av provokatører etter at vi har skilt ut genuine henvendelser og den mer forvirrede garde. Enkelte klart dokumenterbare forhold blir likevel ikke dokumentert helt frem her av ulike hensyn, som f eks. å unngå bevisforspillelse når det en gang blir etterforskning, ikke bare dekkaksjoner. Men andre opplevelser kan etter sin natur ikke dokumenteres utover våre egne vitnemål.
Mange av opplevelsene kan isolert sett ha «naturlige» forklaringer og være «sammentreff» (og noen er det sikkert også), men når det blir for mange «sammentreff» tror man ikke på det lenger.
Det ville imidlertid være å underslå virkeligheten ikke å ta med alt, sidedokumentasjon eller ikke, alternative forklaringer eller ikke. Leseren får vurdere troverdigheten og sannsynligheten av disse i lys av totaliteten og de andre pillarer.
Vi unnlater imidlertid ikke å nevne at førstestatsadvokat Edward Dahl, som henla hele saken etter det vi regner som en ren dekkaksjon, i vitnes nærvær ikke kunne peke på en eneste av våre opplysninger som feilaktig!
* MYNDIGHETENES SAKSBEHANDLING :
Vi har vært gjennom lag på lag av politi, granskere, påtalemyndigheter og forvaltning .
Vi har «fulg ttjenestevei» til punkt og prikke, og utnyttet alle muligheter. Skritt for skritt kan vi bevise at alt av dette som har ligget under Regjeringens innflytelsesområde har vært dekkaksjoner. Her kan leseren selv vurdere direkte
* ANDRES OPPLEVELSER:
Vi har gjennomgått hundrevis rapporter i media og litteraturen om andre personers og grupperingers tilsvarende opplevelser, og valgt ut det vi mener er av betydning, samt gjennom gått noen nye, viktige saker direkte med angjeldende personer.
Dette materialet har aldri før vært samlet eller sett i sammenheng. Vi kan selvsagt ikke garantere at alt som er sag t og gjengitt her er sant. M en svæ rt m eget av dette virker tilforlatelig, ikke minst på grunn av at mange uavhengig av hverandre forteller om bruk av lignende virkemidler og, arbeidsform er.
Det viser at intet er nytt:
Alt vi har vært gjennom , har andre fått smake før. Og mer til.
* HISTORISK -POLITISK ANALYSE:
Vi har vurdert kjente og ukjente politiske og samfunnsmessige forhold fra krigens dager til idag, og skritt for skritt analysert hvorfor og hvordan de skjulte maktsystem er gradvis har vokst frem og forandret seg fra å dekke et meget respektabelt behov for & brygge landets sikkerhet til et spesielt behov for å trygge bestemte politiske interessers trygghet mot avsløring av kritikkverdige og kriminelle forhold
*VEKSELVIRKNINGEN MELLOM DE FIRE FOREGÅENDE:
Vi har arbeidet langs alle disse aksene i mange år. Aksjonene mot oss er samtidig trappet opp fra det nokså begrensede til det svært om fattende.
Den som leser denne bok vil innse at - til tross for omfattende sikkerhetstilta fra vår side - må motparten både ha oppfattet dette og at vi bygget opp til et generaloppgjør som ville få et langt bredere grunnlag enn vår sak. Da blir det også lettere å forstå motivet for det omfang aksjonene mot oss etterhvert fikk.
Kortversjonen av det denne boken handler om er dette:
Major Johan M Setsaas var en tid Guatemala- representant for Redd Barna-organisasjoner i syv land. Hjemme ble han etter en tid stevnet av Redd Barna for ulike forhold, men frikjent for alle anklager om uhederlighet.
Senere vant han en lang rekke injuriesaker, bl a mot Redd Barna selv. I 1989 ble han enig med forlagssjef Ragnar Aamodt i Leseselskapet A/S om å utgi en bok om korrupsjon i norsk uhjelp og andre forhold fra Guatemala-tiden. I den forbindelse var det også aktuelt å ta med informasjoner han hadde fått angående den såkalte Lillehammer-saken, særlig om aksjonslederens identitet.
Dette medførte at en allerede pågående, men svært begrenset, overvåkingsaksjon mot Setsaas ble trappet opp, og at det også ble iverksatt begrensede overvåkingstiltak mot Leseselskapet A/S. Noen hadde åpenbart fattet en helt spesiell interesse for bokprosjektet.
Disse «noen» ble identifisert til Mossad med assistanse av en ikke identifisert norsk tjeneste.
Det er interessant å merke seg at lovlige forlag i Norge kan risikere å komme under overvåking for å planlegge en bokutgivelse!
Etter adskillige vurderinger valgte Setsaas å kontakte Politiets Overvåkingstjeneste (POT) for å anmelde disse forholdene.
Han meddelte samtidig hva han visste om Lillehammer-saken, i den tro at dette var velkomment. Det viste seg raskt at det var det nok ikke. Frem for å gjøre noe med informasjonene, ble Setsaas utsatt for stadig sterkere ulovlig overvåking, samtidig som stadig bredere kretser omkring Leseselskapet A/S og det samarbeidende tidsskrift Norsk Oljerevy A/S ble trukket inn. Det viste seg umulig å få dette etterforsket.
Sammen med tidligere statssekretær, da og nå ansvarlig sjefredaktør i Norsk Oljerevy og daværende styreformann i Leseselskapet, Hans Henrik Ramm, intensiverte han en kontraetterretning han allerede tidligere hadde drevet i det stille. Dette førte til opptrapping fra den andre siden, mer kontraetterretning osv.
Etter at saken fikk publisitet i media fikk vi utallige henvendelser som ga mer informasjon. Studier av hundrevis av bøker og tusenvis av avisartikler fra inn- og utland ga innsikt i historikk og nye sammenhenger.
Vi har vært på enkelte feilspor underveis, men idag vet vi hva vi uforskyldt er kommet borti. I det følgende presenterer vi et sam m endrag av hvordan vi m ener det vi idag kaller «den fjerde tjeneste» har utviklet seg fra etterkrigstiden til nå. Endel av dette er kjent materiale, men mye er nytt og mye annet trekkes frem fra glemselen.
For å gjøre denne introduksjonen mest mulig lettlest, har vi holdt akkurat dette kapitlet fritt for detaljert dokumentasjon. Den kommer i de senere kapitler.
Det vi idag kaller «den fjerde tjeneste» er et hemmelig nettverk med helt spesielle mål og tilgang til helt uvanlige ressurser.
Dette nettverk er en fortsettelse av den helt naturlige kontroll Ap hadde med de hemmelige tjenester under «ettpartistaten» frem til 1965, da det ble nødvendig å organisere seg annerledes. Etter en tid da nettverket mest ble benyttet i interne fraksjonsstridigheter i Ap - spesielt for å få Gro Harlem Brundtland på plass som statsminister - er det siden blitt systematisk bygget ut med langt bredere formål.
*I gamle dager brukte folk denne til å telle ned til jul
Vi er nå inne i en periode der nettverket bygges ut raskere enn noensinne.
Det skjer gjennom systematiske partiutnevnelser, ved at kamerater som allerede er i posisjoner benytter dette til å skaffe maktposisjoner til andre i bytte mot lojalitet og gjensidig beskyttelse og gjennom et dypt hemmelig, offensivt apparat under E-tjenesten/Stay Behind.
Nettverket består av personer fra alle politiske partier (og «upolitiske»), men kjernen og styringen og langt de fleste deltakerne har tilknytning til Det Norske A rbeiderparti, enten direkte gjennom medlem sskap eller ved hjelp av solid lojalitet eller etablert frivillig eller ufrivillig avhengighet.
Nettverkets hensikt er å beskytte seg selv og egne maktposisjoner, skaffe eller sikre A rbeiderpartiet regjeringsm akt, uskadeliggjøre farlige motstandere og hindre at «skjeletter detter ut av skapet». Her er Lillehammer-saken det største skjelettet.
I begynnelsen hadde nettverket langt edlere motiver. Betydelige personligheter fra m otstandsbevegelsen og den vestorienterte delen av Arbeiderpartiet innså i etterkrigsårene at det ble drevet kommunistisk undergravingsvirksomhet også i Norge, og fant at uvanlige virkemidler måtte tas i bruk.
Bortsett fra at vi ville ha anbefalt at det skjedde i åpne og lovlige former, støtter vi fullt opp om det viktige arbeide som ble gjort for å hindre kommunister - ofte styrt fra Sovjet og Øst-Europa - tilgang til posisjoner der de kunne gjøre skade. Det er lett å undervurdere denne trusselen idag. Vi gjør ikke det.
Som sterke tilhengere av rettsstaten og borgerlig frihet vet vi imidlertid at det ligger en evig sannhet i gamle Lord Actons ord:
Empirisk = det man opplever, erfarer.
Deduktivt - det man resonnerer og analyserer seg frem til.
I vitenskapelig sammenhenger det viktig at man kommer frem til samme konklusjon ad begge veier.
Tolkningen av observasjoner i virkeligheten skal stemme overens med en logisk forklaring ut fra mer kjente forhold.
26
GROGATE - UTSKRIFT 17.03.96 KLOKKEN 19:42
«Makt korrumperer. Absolutt makt korrumperer absolutt.»
Problemet var at de krefter som motarbeidet kommunistene etter krigen måtte søke sine virkemidler og sin legitimitet på klandestin måte hos det regjeringsbærende Arbeiderpartiet, der også de viktigste personene hørte hjemme.
Dermed ble nettverket også først og fremst et Ap-kontrollert nettverk. Fra begynnelsen av benyttet man seg av de hemmelige tjenester som jo hadde samme mål. Disse tjenester ble system atisk befolket av personer med lojalitet til Arbeiderpartiet.
Den dag i dag anses det som suspekt i mange av disse miljøene å tilhøre andre partier.
Hemmelighetskremmeriet omkring Arbeiderpartiets totale sikkerhetspolitikk ble etterhvert en kultur. Man måtte f. eks. akseptere politiske beslutninger mot atom våpen på norsk jord, samtidig som man i virkeligheten godtok allierte besøk av fartøy og fly med kjernefysisk kapabilitet.
«Troverdig benektelse» ble et stikkord for både den ytre og den indre sikkerhetspolitikken. Personer i de hemmelige tjenestene eller andre deler av statsforvaltningen man ikke kunne betro slike hemmeligheter enten fordi de var for hederlige eller for venstrevridde måtte omgås, og det utviklet seg etterhvert et om fattende system av uoffisielle kommandolinjer på kryss og tvers mellom parti, tjenester og forvaltning, med et kommandosenter der «noen av oss snakker sammen»; dvs utenom formelle organisasjoner, men nær Arbeiderpartiets maktelite og tungt styrt av APs «gamle bakmenn».
Det er dette som fra tid til annen kalles «Alfa».
Det ble en dagligdags sak å opptre klandestint og å tøye grensen for det lovlige. Ønsket man å gjøre noe, ble det m indre spørsmål om hvorvidt det var lovlig, og mer et spørsmål om hvordan man kunne finne hjemler, tolke hjemler, skape hjemler eller konstruere hjemmelsgrunnlag. Det skjedde jo i det godes tjeneste.
Hvis venstresiden fikk snusen i noe, ble det benektet som ondsinnet anti-NATO eller anti-forsvars-propaganda. Hvis høyresiden fikk snusen i noe (meget sjelden pga høy grad av naivitet), ble m an fort enige om minnelige løsninger siden hensikten var så god.
Det gikk så fint å bruke dette nettverket til å passe på kommunistene at man fant ut at man like gjerne kunne utvide målgruppen. Først ble det vanlige venstresosialister og NATO -motstandere, så ble det EF-motstandere ogetterhvert hvem som helst som nettverket betraktet som plagsom, herunder også borgerlige politikere.
Her må vi ta en rask sving tilbake til situasjonen i Ap i den umiddelbare etterkrigstid. Fra London kom en gruppe sosialdemokrater som i utlendighet hadde utviklet seg i svært radikal retning innenfor økonomisk politikk.
De la opp til en om fattende reguleringsstat med kvotert produksjon, statskontroll via bransjeråd, om fattende priskontroll, valutakontroll og kredittkontroll.
Folkene fra motstandsbevegelsen var langt mer praktiske.
De hadde lært at prinsipper, filosofi og ideologi ikke teller når man står overfor geværmunningen. Det var organisasjon og handling som tellet. På det økonomiske om rådet anbefalte de derfor en aktiv stat som bygget nytt, og som ikke rotet for mye med det som virket.
Staten som industrireiser ble deres hovedlinje. Etter hvert fikk de avgjørende innflytelse. Dette var samme gruppen som ordnet opp med Norge og NA TO.
De utviklet en dødsforakt mot andre politiske retninger begge veier. Venstresiden var full av potensielle kommunistagenter, de borgerlige var kraftløse ideologer og sm ågnagere som gnålte over hva det ville koste å bygge et Jernverk, om ting virkelig lønnet seg, om man virkelig gjorde ting på rett og lovlig vis og andre ubetydelige spørsmål i forhold til det store perspektiv: Å bygge og trygge landet.
Det var derfor ikke å tråkke over noen etisk grense - subjektivt - at nettverket etterhvert rettet seg mot bredere grupper av ofre enn kommunistene. Aps gamlegutter hadde rett, det var de som handlet og sto for «det gode» for fellesskapet
Egg kunne knuses og hjørner kuttes for å hindre at denne byggende kursen ble fraveket.
Særlig gikk Kings Bay-saken inn på dette miljøet. Alliansen m ellom SF og de borgerlige var den endelige bekreftelse på at disse grupperingene langt på vei var av samme slag.
Begrunnelsen for regjeringskrisen
- mangelfull gjennom føring av stortingsvedtak ble sett på som teoretisk sludder og dekke for å utnytte en arbeidsulykke som hvem som helst kunne bli utsatt for politisk.
Det verste var at denne uhellige alliansen av forrædere og prateklubber faktisk kunne sparke beina under «de byggende krefter».
Det måtte ikke skje igjen.
Det måtte skapes sikre systemer for å trygge Arbeiderpartiets maktbase.
De rakk ikke å gjøre det før 1965, men Borten-regjeringen ble øyeblikkelig satt under overvåking med sikte på å finne angrepspunkter og muligheter for splittelsestiltak. Også mot Finn Gustavsen, den store forræder, ble det iverksatt en rekke diskrediteringstiltak.
Under Borten-regjeringen mistet systemet mange maktposisjoner.
Nettverkets styrke og aktivitetsmuligheterhar bølget endel frem og tilbake i 70- og begynnelsen av 80-årene. Hele denne tiden var det sterkt innrettet mot intern justis og disiplin.
Etter Willoch-regjeringens fall har det igjen vokst seg sterkere, uhindret av Syse-perioden som nettverket bidro til å gjøre kortest mulig.
Det siste tiåret har Arbeiderpartiet under Gro Harlem Brundtland knapt forsøkt å legge skjul på de utallige og ofte brutale partiutnevnelsene i alle slags stillinger.
Når dette er gjort for ansettelser som skjer i full offentlighet; hva får noen til å tro at ikke akkurat det samme har skjedd med stillingersom besettes under fullt unntak av offentlighet?
Psykiatri - Dødsindustrien
La oss si du er fra og på en annen planet
… men ikke har kraftig nok teleskop til å se selve ballen
Hvordan vil du og din sivilisasjon tolke det som da skjer på en fotballbane?
Det står feks en skapning i hver ende av banen. Plutselig ramler de omkull???!!!
Det må være et slags spill for dette utløser tilrop og kraftige reaksjoner i områdene rundt en slags bane
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar