Dette finner vi om vi søker på ID2020 i Google
ID2020 | Alliance & Governance
Her kan man også legge til META (Facebook), de andre husker jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor ikke META og de andre nye partnerne står der i grunn. Det begynner å bli godt over het havlt kanskje tett år siden de ble partnere
Dette finner vi også på søk ID2020
ID2020: DIGITAL IDENTITY with Blockchain and Biometrics - Accenture
Og denne finner vi
ID2020 and partners launch program to provide digital ID with vaccines
ID2020 and partners launch program to provide digital ID with vaccines - Biometric Update Sep 20, 2019
På patentnummer WO 060606 /a1, som er alliancepartner
Finner vi dette
.jpg)
Og leser dette, bare oversatt med googletranslate. Direkte oversatt
Kryptovalutasystem som bruker kroppsaktivitetsdata
Abstrakt
Menneskekroppsaktivitet knyttet til en oppgave gitt til en bruker kan brukes i en gruveprosess av et kryptovalutasystem. En server kan gi en oppgave til en enhet til en bruker som er kommunikativt koblet til serveren.
En sensor som er kommunikativt koblet til eller innbefattet i enheten til brukeren kan registrere kroppsaktivitet til brukeren. Kroppsaktivitetsdata kan genereres basert på den registrerte kroppsaktiviteten til brukeren.
Kryptovalutasystemet som er kommunikativt koblet til enheten til brukeren kan verifisere om kroppsaktivitetsdataene tilfredsstiller en eller flere betingelser satt av kryptovalutasystemet, og tildele kryptovaluta til brukeren hvis kroppsaktivitetsdata er verifisert
.jpg)
Velkommen til år 2030
Velkommen til byen min - eller skal jeg si "byen vår."Jeg eier ikke noe. Jeg eier ikke en bil. Jeg eier ikke et hus. Jeg eier ikke apparater eller klær.
Det kan virke rart for deg, men det gir perfekt mening for oss i denne byen. Alt du vurderte som et produkt, har nå blitt en tjeneste. Vi har tilgang til transport, overnatting, mat og alle tingene vi trenger i vårt daglige liv. En og en ble alle disse tingene gratis, så det endte ikke med å gi mening for oss å eie mye.
Første kommunikasjon ble digitalisert og gratis for alle
Da, når ren energi ble gratis, begynte ting å bevege seg raskt. Transport falt dramatisk i pris. Det ga ingen mening for oss å eie biler lenger, fordi vi kunne ringe et førerløst kjøretøy eller en flygende bil for lengre reiser innen få minutter.
Vi begynte å transportere oss selv på en mye mer organisert og koordinert måte da kollektivtransport ble enklere, raskere og mer praktisk enn bilen. Nå kan jeg knapt tro at vi godtok overbelastning og trafikkork, for ikke å nevne luftforurensningen fra forbrenningsmotorer. Hva tenkte vi?
Noen ganger bruker jeg sykkelen min når jeg går for å se noen av vennene mine. Jeg liker øvelsen og turen. Det får sjelen til å komme med på reisen. Morsomt hvordan noen ting ser ut til å aldri miste spenningen: å gå, sykle, lage mat, tegne og dyrke planter. Det gir full mening og minner oss om hvordan kulturen vår kom ut av et nært forhold til naturen.
I byen vår betaler vi ikke leie fordi noen andre bruker ledig plass når vi ikke trenger det. Stuen min brukes til forretningsmøter når jeg ikke er der.
Innimellom vil jeg velge å lage mat for meg selv. Det er enkelt - nødvendig kjøkkenutstyr blir levert på døren i løpet av få minutter. Siden transporten ble gratis, sluttet vi å la alle tingene bli fylt inn i hjemmet vårt. Hvorfor holde en pasta-maker og en crepe komfyr stappet inn i skapene våre? Vi kan bare bestille dem når vi trenger dem.
Dette gjorde også gjennombruddet i sirkulær økonomi lettere. Når produkter blir omgjort til tjenester, har ingen interesse for ting med kort levetid. Alt er designet for holdbarhet, reparasjonsevne og resirkulerbarhet. Materialene flyter raskere i økonomien vår og kan ganske enkelt transformeres til nye produkter.
Miljøproblemer virker langt borte, siden vi bare bruker ren energi og rene produksjonsmetoder. Luften er ren, vannet er rent og ingen tør å berøre de beskyttede områdene i naturen fordi de utgjør en slik verdi for vårt velvære. I byene har vi rikelig med grøntarealer og planter og trær overalt. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor vi tidligere fylte alle ledige steder i byen med betong.
Shopping? Jeg kan egentlig ikke huske hva det er. For de fleste av oss har det blitt omgjort til å velge ting å bruke. Noen ganger synes jeg dette er morsomt, og noen ganger vil jeg bare at algoritmen skal gjøre det for meg. Det kjenner smaken min bedre enn nå.
Da AI og roboter tok over så mye av arbeidet vårt, fikk vi plutselig tid til å spise godt, sove godt og tilbringe tid med andre mennesker. Konseptet med rushtid gir ingen mening lenger, siden arbeidet vi gjør kan gjøres når som helst. Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det arbeid lenger. Det er mer som tenketid, skapelsestid og utviklingstid.
For en stund ble alt omgjort til underholdning, og folk ville ikke bry seg med vanskelige problemer. Først i siste øyeblikk fant vi ut hvordan vi kunne bruke alle disse nye teknologiene til bedre formål enn bare å drepe tid.
Min største bekymring er alle menneskene som ikke bor i byen vår. De vi mistet på vei
De som bestemte at det ble for mye, all denne teknologien. De som følte seg foreldet og ubrukelig da roboter og AI tok over store deler av jobbene våre. De som ble opprørt over det politiske systemet og vendte seg mot det. De lever forskjellige slags liv utenfor byen. Noen har dannet lite selvforsyende samfunn. Andre bodde bare i de tomme og forlatte husene i små landsbyer fra 1800-tallet.
Innimellom blir jeg irritert over det faktum at jeg ikke har noe reelt privatliv. Ingen steder kan jeg gå og ikke være registrert. Jeg vet at alt jeg gjør, tenker og drømmer om er registrert. Jeg håper bare at ingen vil bruke det mot meg.
Alt i alt er det et godt liv. Mye bedre enn veien vi var på, der det ble så klart at vi ikke kunne fortsette med samme vekstmodell. Vi hadde alle disse forferdelige tingene som skjedde: livsstilsykdommer, klimaendringer, flyktningkrisen, miljøforringelse, fullstendig overbelastede byer, vannforurensning, luftforurensning, sosial uro og arbeidsledighet. Vi mistet altfor mange mennesker før vi innså at vi kunne gjøre ting annerledes.
Denne bloggen ble skrevet i forkant av verdensøkonomiske forumets årsmøte i Global Future Councils.
Ida Auken er en ung global leder og medlem av Global Future Council on Cities and Urbanization of the World Economic Forum
NN
Hard kost for helgen du serverer...
Yngvar Hartlofsen
This is Beyond Important - Gregg Braden
*** Dette er hva "vaksina" handler om***
Transhuman
Biologisk evolusjon foregår over generasjoner. Men forestill deg om det kunne fremskyndes utover den inkrementelle endringen som Darwin forutsetter til et spørsmål om individuell opplevelse. Slike ting drømmes om av såkalte “transhumanister”.
Transhumanisme har kommet til å knytte forskjellige ting til forskjellige mennesker, fra et trossystem til en kulturell bevegelse, et studieretning til en teknologisk fantasi.
Du kan ikke få en grad i transhumanisme, men du kan abonnere på den, investere i den, undersøke dens aktører og handle ut fra dens prinsipper.
We Can’t Stop the Cycles of Change, but We Can Determine How We Respond
Gregg Braden
Så hva er det?
Begrepet “transhumanisme” fikk utbredt valuta i 1990, etter den formelle innvielsen av Max More, administrerende direktør i Alcor Life Extension Foundation. Det refererer til en optimistisk tro på forbedring av den menneskelige tilstanden gjennom teknologi i alle dens former.
Dens talsmenn tror på å forbedre den menneskelige tilstanden fundamentalt gjennom anvendt fornuft og en kroppslig omfavnelse av ny teknologi.
Det er forankret i troen på at mennesker kan og vil bli forbedret av dagens genteknologi og informasjonsteknologi, samt forventede fremskritt, som bioteknologi, kunstig intelligens og molekylær nanoteknologi. Resultatet er en iterasjon av Homo sapiens forbedret eller forstørret, men fortsatt fundamentalt menneskelig.
Evolusjon i hyperdrive
Den sentrale forutsetningen for transhumanisme er altså at biologisk evolusjon til slutt vil bli forbigått av fremskritt innen genetisk, slitesterk og implanterbar teknologi som kunstig fremskynder evolusjonsprosessen. Dette var kjernen i More's grunnleggende definisjon i 1990. Artikkel to i den periodevis oppdaterte, flerforfattere "transhumanistiske erklæringen" fortsetter å hevde poenget:
"Vi favoriserer morfologisk frihet - retten til å modifisere og forbedre ens... kropp, kognisjon og ***følelser***"
Til dags dato inkluderer områder å forbedre seg med naturlig aldring (inkludert, for døden, opphør av "ufrivillig død") samt fysiske, intellektuelle og psykologiske evner.
Noen fremtredende forskere, som Hans Moravec og Raymond Kurzweil, til og med fortaler for en posthumansk tilstand: slutten på menneskehetens avhengighet av våre medfødte kropper ved å forvandle "vår skrøpelige versjon 1.0 menneskekropper til deres langt mer holdbare og dyktige versjon 2.0-kolleger".
Push-back mot en slik ukontrollert optimisme er ettertrykkelig. Noen synes retorikken er usmakelig i antagelsene om ønsket om en protetisk fremtid.
Spesielt potensielle etiske problemer blir tatt opp.
Tatoveringer, piercinger og kosmetisk kirurgi forblir et spørsmål om individuelt valg, og amputasjoner er et spørsmål om medisinsk nødvendighet. Men hvis utvidet sensorisk kapasitet for eksempel skulle bli normativ på et bestemt felt, kan det tvinge andre til å gjøre lignende endringer i kroppene sine for å konkurrere. Som Jesaja Berlin en gang sa det: "Frihet for ulvene har ofte betydd sauens død."
Utvidet menneskelig hørsel
For å virkelig få tak i betydningen av alt dette, er det imidlertid behov for et eksempel. Ta den hypotetiske forstørrelsen av menneskelig hørsel, noe jeg forsker på i et bredere prosjekt om lyd og materialisme. Innen diskusjoner om transhumanisme er ører vanligvis ikke blant sanseorganene som er ment for forbedring.
Men menneskelig hørsel blir allerede utvidet. Algoritmer for transponering av hørselsfrekvenser eksisterer allerede (vanlig for de fleste taleprosessorer i cochleaimplantater og høreapparater). Forskning på regenerering av ciliahår i cochlea-kanalen pågår også. Etter denne logikken trenger å utvide hørselshemmet i prinsippet ikke være noe annet enn å korrigere hørselshemmet.
Hva nå? Akustiske lydvibrasjoner sitter ved siden av det enorme, uhørlige elektromagnetiske spekteret, og forskjellige dyr får tilgang til forskjellige deler av dette akustiske rommet, deler som vi - som mennesker - ikke har tilgang til. Kan dette endre seg?
Hvis den gjør det, kan dette godt endre lydens identitet.
Spekulasjoner om hvorvidt det som er synlig som lys under andre omstendigheter kan oppleves som lyd, har oppstått på forskjellige punkter de siste to århundrene. Dette reiser kjedelige spørsmål om selve definisjonen av lyd.
Må det oppfattes av et menneskelig øre for å utgjøre lyd? Av et levende dyr? Kan en maskin høre tilstrekkelig til å definere lyd utenfor menneskets hørselsområde? Hva med estetikk?
Estetikk i seg selv - som den (menneskelige) studien av det vakre - kan ikke lenger være aktuelt.
Alt hypotetisk?
Teknologiene for å sprenge slike spørsmål er uten tvil allerede tilgjengelig. Eksempler på hørselsforstørrelse (bredt unnfanget) inkluderer Norbert Wieners såkalte "hørehanske", som stimulerte fingeren til en døv person med elektromagnetiske vibrasjoner; en implantert fargesensor som - for sin fargeblinde mottaker, Neil Harbisson - konverterer fargespekteret til lyder, inkludert ultrafiolette og infrarøde signaler; og et cochleaimplantat som streamer lyder trådløst fra Apples massemarkedsenheter direkte til hørselsnerven til mottakerne.
Diskusjonen er ikke helt hypotetisk, med andre ord. Så hva betyr alt dette?
Har du lest?
-Vi må sikre at den fjerde industrielle revolusjonen er en styrke for godt
- Et glimt inn i fremtiden for global digital evolusjon
- Er menneskeheten bare en fase i en robotutvikling?
Det er en berømt scene i filmen The Matrix der Morpheus spør Neo om han vil ta den blå pillen eller den røde pillen. Den ene gir ham ubevisst tilbake til sitt liv med total fysisk og mental slaveri i Matrix-simuleringsprogrammet, den andre gir ham tilgang til den virkelige verden med alle sine brutale utfordringer.
Men etter å ha opplevd dette, kan han aldri gå tilbake til livet i Matrix, og må overleve utenfor den.
Talsmenn for transhumanisme står overfor et lignende valg i dag. Et alternativ er å dra nytte av fremskrittene innen nanoteknologi, genteknikk og annen medisinsk vitenskap for å forbedre den biologiske og mentale funksjonen til mennesker (aldri å gå tilbake). Den andre er å lovfeste for å forhindre at disse kunstige endringene blir en forankret del av menneskeheten, med all den underforståtte tvangsmessige biomedisinen som ville medføre for arten.
Derfor gjenstår spørsmålet om handlefrihet: hvem skal ha rett til å bestemme?
Agenda 2018
Agenda 2018
weforum.org/agenda/2018/04/transhumanism
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar