Velkommen til 2030

 Dette er visjon 2030. Starter nå under Corona. Menneskeskapt, i Kina

Forfatteren er kollegaen til Børge Brende og Siv Jensen. Samma tittel

De er sikkert på fornavn

Nov 10, 2016,04:26am EST

Welcome To 2030: I Own Nothing, Have No Privacy And Life Has Never Been Better

 

World Economic Forum

Contributor

Leadership Strategy

Velkommen til år 2030. 

Velkommen til byen min - eller skal jeg si "byen vår." Jeg eier ikke noe. Jeg eier ikke en bil. Jeg eier ikke et hus. Jeg eier ikke apparater eller klær.

Det kan virke rart for deg, men det gir perfekt mening for oss i denne byen. Alt du vurderte som et produkt, har nå blitt en tjeneste. Vi har tilgang til transport, overnatting, mat og alle tingene vi trenger i vårt daglige liv. En og en ble alle disse tingene gratis, så det endte ikke med å gi mening for oss å eie mye.

**Første kommunikasjon ble digitalisert og gratis for alle**

Da, når ren energi ble gratis, begynte ting å bevege seg raskt. Transport falt dramatisk i pris. Det ga ingen mening for oss å eie biler lenger, fordi vi kunne ringe et førerløst kjøretøy eller en flygende bil for lengre reiser innen få minutter.

Vi begynte å transportere oss selv på en mye mer organisert og koordinert måte da kollektivtransport ble enklere, raskere og mer praktisk enn bilen. Nå kan jeg knapt tro at vi godtok overbelastning og trafikkork, for ikke å nevne luftforurensningen fra forbrenningsmotorer. Hva tenkte vi?

Noen ganger bruker jeg sykkelen min når jeg går for å se noen av vennene mine. Jeg liker øvelsen og turen. Det får sjelen til å komme med på reisen. Morsomt hvordan noen ting ser ut til å aldri miste spenningen: å gå, sykle, lage mat, tegne og dyrke planter. Det gir full mening og minner oss om hvordan kulturen vår kom ut av et nært forhold til naturen.

I byen vår betaler vi ikke leie fordi noen andre bruker ledig plass når vi ikke trenger det. Stuen min brukes til forretningsmøter når jeg ikke er der.

Innimellom vil jeg velge å lage mat for meg selv. Det er enkelt - nødvendig kjøkkenutstyr blir levert på døren i løpet av få minutter. Siden transporten ble gratis, sluttet vi å la alle tingene bli fylt inn i hjemmet vårt. Hvorfor holde en pasta-maker og en crepe komfyr stappet inn i skapene våre? Vi kan bare bestille dem når vi trenger dem.

Dette gjorde også gjennombruddet i sirkulær økonomi lettere. Når produkter blir omgjort til tjenester, har ingen interesse for ting med kort levetid. Alt er designet for holdbarhet, reparasjonsevne og resirkulerbarhet. Materialene flyter raskere i økonomien vår og kan ganske enkelt transformeres til nye produkter.

Miljøproblemer virker langt borte, siden vi bare bruker ren energi og rene produksjonsmetoder. Luften er ren, vannet er rent og ingen tør å berøre de beskyttede områdene i naturen fordi de utgjør en slik verdi for vårt velvære. I byene har vi rikelig med grøntarealer og planter og trær overalt. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor vi tidligere fylte alle ledige steder i byen med betong.

Shopping? Jeg kan egentlig ikke huske hva det er. For de fleste av oss har det blitt omgjort til å velge ting å bruke. Noen ganger synes jeg dette er morsomt, og noen ganger vil jeg bare at algoritmen skal gjøre det for meg. Det kjenner smaken min bedre enn nå.

Da AI og roboter tok over så mye av arbeidet vårt, fikk vi plutselig tid til å spise godt, sove godt og tilbringe tid med andre mennesker. Konseptet med rushtid gir ingen mening lenger, siden arbeidet vi gjør kan gjøres når som helst. Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det arbeid lenger. Det er mer som tenketid, skapelsestid og utviklingstid.

For en stund ble alt omgjort til underholdning, og folk ville ikke bry seg med vanskelige problemer. Først i siste øyeblikk fant vi ut hvordan vi kunne bruke alle disse nye teknologiene til bedre formål enn bare å drepe tid.

Min største bekymring er alle menneskene som ikke bor i byen vår. De vi mistet på vei. De som bestemte at det ble for mye, all denne teknologien. De som følte seg foreldet og ubrukelig da roboter og AI tok over store deler av jobbene våre. 

De som ble opprørt over det politiske systemet og vendte seg mot det. De lever forskjellige slags liv utenfor byen. Noen har dannet lite selvforsyende samfunn. Andre bodde bare i de tomme og forlatte husene i små landsbyer fra 1800-tallet.

Innimellom blir jeg irritert over det faktum at jeg ikke har noe reelt privatliv. Ingen steder kan jeg gå og ikke være registrert. Jeg vet at alt jeg gjør, tenker og drømmer om er registrert. Jeg håper bare at ingen vil bruke det mot meg.

Alt i alt er det et godt liv. Mye bedre enn veien vi var på, der det ble så klart at vi ikke kunne fortsette med samme vekstmodell. Vi hadde alle disse forferdelige tingene som skjedde: livsstilsykdommer, klimaendringer, flyktningkrisen, miljøforringelse, fullstendig overbelastede byer, vannforurensning, luftforurensning, sosial uro og arbeidsledighet. 

Vi mistet altfor mange mennesker før vi innså at vi kunne gjøre ting annerledes.

Denne bloggen ble skrevet i forkant av verdensøkonomiske forumets årsmøte i Global Future Councils.

Ida Auken er en ung global leder og medlem av Global Future Council on Cities and Urbanization of the World Economic Forum