«...han ble tidlig voksen og stor og sterk; han hadde vakkert, lysebrunt hår, svarte øyne og et godt ansikt, men nesen kunne være penere. Han var midjesmal og herdebred og meget velbygd. Av lynne var han stortenkt, og tidlig vâr om æren, stri og hård støtt og en god skald, glad i gjøre nidviser, – derfor ble han kalt Gunnlaug Ormstunge.»
Hva ville regjeringa med hijab og ytringsfrihetssaken?
atter en gang drar jeg fram bakgrunnen for hele smørja. Stoltenberg Støre, skulle gå i bresjen for innskrekning av ytringsfriheten og innføring av hijab. Hvorfor, jo fordi de har/hadde planer om å gjøre innrømmelser ovenfor landene som ønsker en slik innskrekning i ytringsfriheten, altså fritak for religionskritikk.
Dette skreiv jeg i dette forum (VGdebatt) den 13.02.09 03:30
Jeg har en følelse av at de sakene vi har sett fortløpende de siste ukene, forsøket på snikinnføring av islam og angrepet på ytringsfriheten har noe med FN-konferansen om rasisme å gjøre. Ytringsfriheten er under hardt press i et demokratisk FN, hvor demokratiet er overgitt til de landene man egentlig trenger beskyttelse i fra. Norge søker innpass i dette selskapet og vil stå delansvarlig for resultater dette *rådet* måtte komme fram til.
Har på følelsen at Norge kommer til å gjøre atter en flau figur. At det vi har sett i det siste som angrep på ytringsfriheten og forsøk på snikislamifisering (det slo jo feil) er en slags mental forberedelse for hva Norge vil godta. Det dagens regime har prøvd å innføre de siste ukene minner mye om hva resultatet av FN-konferansen kan komme fram til.
Nei, jeg stoler ikke på vår utenriksminister lenger. Når jeg ser rådgiverne han holder seg med stoler jeg enda mindre på han, statsministeren kan på ingen måte berolige meg. Har liksom trodd (ønska mer enn virkelig trodd) en stund at han var bundet på hender og føtter av sv, men nei, det tror jeg ikke lenger. Han står nok for det han sier og holdninga til ytringsfriheten er nok på linje med det vi har sett generellt i fra regjeringshold.
Dette lover ikke godt.
PS! Jeg har i laaang tid forstått at Jagland nok har sine mangler, men ryggrad har han. Jeg stoler på Jagland, noe jeg ikke gjør med dagens statsminister og utenriksminister. De minner voldsomt om Chamberlains "triumf"
Chamberlain (Wikipedia)
Den første store utenrikspolitiske krisen kom i 1938 da Tyskland innlemmet Østerrike i Det tredje rike. Chamberlain sto passivt og så på Hitlers ekspansjon, etter å ha kommet frem til at det var lite Storbritannia kunne gjøre for å stoppe nasjonalsosialistene.
Neste krise kom da Tsjekkoslovakia ble satt under tysk press senere samme år. Tyskland krevde at Sudetenland, et område i Tsjekkoslovakia der en majoritet av befolkningen var etniske tyskere, skulle innlemmes i Tyskland.
I september 1938 sørget Chamberlain sammen med Frankrikes statminister Edouard Daladier og Italias fører Benito Mussolini for å gjøre en avtale med Hitler. Med den såkalte Münchenavtalen, en avtale tsjekkoslovakerne selv ikke fikk delta i utformingen av, gikk den franske og britiske regjeringen med på at Sudetenland skulle overføres til Tyskland. Med denne avtalen håpet Chamberlain å unngå en ny krig med Tyskland. Denne politikken er kjent som appeasement.
Etter at Hitler i 1939 hadde gått tilbake på avtalen om at han nå var fornøyd med de nye grensene og hadde overtatt også Böhmen og Mähren, endret Chamberlain politikken overfor Tyskland. Nå kom Chamberlain med konkrete garantier til Polen, og lovte å forsvare landet i tilfelle et tysk angrep.
Den 1. september 1939 invaderte Tyskland Polen. Chamberlain var fortsatt noe uvillig til å gå til krig mot Tyskland, og ville ha en klar avtale med Frankrike først. Han gav i utgangspunktet Tyskland et ultimatum, om Tyskland stoppet invasjonen og trakk tilbake styrkene innen to dager kunne Storbritannia fungere som fredsmegler mellom Tyskland og Polen. Denne strategien førte til massiv kritikk mot Chamberlain fra eget parlament, og etter å ha konsultert Frankrike erklærte Storbritannia Tyskland krig den 3. september.
Chamberlain søkte nå å utvide regjeringen på grunn av krigen. Imidlertid avslo både Labour og det liberale partiet å delta. I stedet ble det da gjort omrokeringer i den allerede sittende konservative regjeringen, blant annet ble Winston Churchill tatt inn. Churchill ble gjort til marineminister, og ble med i et seks mann sterkt krigskabinett.
-------------------------------------------------------------------
Hvorfor skriver jeg det?
1. Jagland skriver ikke en slik bekymringsartikkel uten grunn. Han veit nok litt om hva som foregår i bakrommene i AP, her har vi litt av planen for den nye verdensorden, vi helst ikke skal diskutere. Den skal bare innføres. Gro titter fram bak forhenget i FN.
2. Ærlig talt, tror dere SP for lov til å skrive i en pressemelding at AP er tvunget i kne? I en sak om YTRINGSFRIHETEN
Neida, dette lukter det av. SP ville vært en fin syndebukk for AP's vilje
Eh, hvor vanskelig er dette å forstå?
Joda, nordmenn også den såkalte intelligensiaen er noen godtroende godfjotter. Nå må dere for faen våkne opp og se hva slags regime vi har fått. De danser på løgner og halvsannheter i sak etter sak. Når skal det gå opp for dere?
Her er hva saken egentlig dreier seg om:
Ingen kompromisser om ytringsfrihet Norge bør holde seg hjemme fra FN-konferansen om rasisme – eller reise hjem underveis – dersom utglidningen når det gjelder menneskerettighetene ikke stopper
12. februar 2009 Thorbjørn Jagland Stortingspresident
Den viktigste grunnen til at det var nødvendig å hindre at det ble en sammenblanding av blasfemi og rasisme i vår lovgivning er den dramatikken som finner sted rundt dette spørsmålet på det internasjonale plan - innenfor FNs Menneskerettighetsråd og i forberedelsene til den andre FN-konferansen om rasisme (Durban II). Her er utviklingen slik at det etter min mening ikke bør utelukkes at Norge gjøre noe uvanlig, nemlig å holde seg borte fra en FN-konferanse eller reise hjem hvis utglidningen når det gjelder menneskerettighetene ikke stopper.
Bakgrunnen er denne: Den første rasismekonferansen i Durban i 2001 ble en festival i antisemittisme og fordømmelse av Vesten.
I 2006 ble FNs menneskerettighetsråd dannet som avløsning av Menneskerettighetskommisjonen, og skulle være et av de viktigste reformtiltakene i FN. Men nyskapningen blir misbrukt av muslimske og autoritære land. Med sitt flertall beskytter de bl.a. regimet i Sudan i Darfur-spørsmålet. Israel er fordømt av nyskapningen ikke mindre enn åtte ganger. Men ikke ulike terrorgrupper som gjør sine kvinner og barn til levende bomber eller Iran som steiner kvinner og dømmer barn til døden.
I 2007 vedtok Menneskerettighetsrådet et forbud mot krenkelser av religioner som følge av de danske karikaturtegninger av Muhammed. I mars i fjor vedtok Rådet to resolusjoner om religionskritikk som fremhever beskyttelse av religioner på bekostning av beskyttelsen av frie ytringer. FNs rapportør for fremme og beskyttelse av frie ytringer fikk et særlig påbud om å følge opp «misbruk av frie ytringer som er rasistisk eller religiøst diskriminerende». EU tok sterkt avstand fra resolusjonene.
Det synes klart at Organisasjonen av Islamske Land (OIC) bevist søker å bruke Menneskerettighetsrådet til å endre fortolkningen av menneskerettighetene, bort fra beskyttelse av individet og over mot beskyttelse av grupper og religioner ved å bl.a. å likestille blasfemi med rasisme. Det sies at målet på Konferansen Durban II er å få religionskritikk vedtatt som en menneskerettighetsforbrytelse.
Det som skjer i Menneskerettighetsrådet avspeiler den dramatikken som nå er til stede i den muslimske verden. De autoritære regimene forsøker å beskytte seg selv mot kritikk ved å forby religionskritikk. Det er nemlig ofte de samme mennesker som ønsker å reformere islam som ønsker å reformere det politiske systemet i sine land. Ved å forby religionskritikk kan regimene med menneskerettighetene i hånd slå ned på slike reformkrefter.
Islam slik religionen utøves de fleste steder har problemer med menneskerettighetene. Mange land preges av vold, undertrykking, og økonomisk underutvikling. Regimene har bare ett svar på dette: Det skyldes vesten og særlig Israel.
Her i Norge bruker vi ytringsfriheten til å kritisere Israel. Men vi kan ikke gi Israel skylden for alt. Årsaken til krisen i de islamske landene skyldes mangel på reformer. Se på den milevide forskjellen i økonomi og velstand mellom Tyrkia og land som Iran og Saudi-Arabia. Tyrkia ledes av et parti med røtter i islam, men gjennomfører reformer for demokrati og menneskerettigheter. Iran og Saudi-arabia undertrykker alt og alle i religionens navn. Til tross for store olje og gass-inntekter kan ikke disse landene tilby sine innbyggere annet enn misere.
Statsmininster Erdogan i Tyrkia har vist at det går an å kombinere islam med demokrati og økonomisk framgang. Det er med andre ord ikke islam det er noe galt med, men det politiske misbruket av islam.
FNs menneskerettighetserklæring handler om statenes forpliktelser i forhold til borgerne, ikke borgernes forpliktelser i forhold til religioner og ideologier. Dette prinsippet er universelt, det må gjelde overalt.
Dialog er det postmoderne verdenssamfunns praktiske bruk av ytringsfriheten. Men dialogen må ha fritt rom. Hvis ytringsfriheten innskrenkes faller grunnlaget for dialog bort.
Det er denne beskjeden som må gis på Durban II. http://www.dagsavisen.no/meninger/article397777.ece
Ormetunge 5. mar. 2009 22:01
I dag kan jeg lese en kommentar til Stein Kåre Kristiansen's blogg på TV2 sine sider av signaturen At det går an. Han snakker om noe som skal ha skjedd i FN menneskerettighetsråd ved Raymond Johannesen, for 2 dager siden. Ex SV'eren som ser til å overta partisekretærsrollen i AP.
Så..... bekymringen som jeg deler med Jagland er ikke ubegrunna. Det går den vei jeg beskriver i mine tidligere innlegg.
Er det noen som veit litt mer om hvor vi finner noen opplysninger om denne saken? Jeg finner det ikke på nett! Er det slik at Norge skal snikislamisere verden? Og jeg spør som "At det går an".
Hvem har gitt Støre (og regjeringa mandat til dette)?
At det går an - av At det går an
Hijab-saken har fått sin oppklaring:
Regjeringen var for. Hva forteller det? Det forteller om en statsminister som mangler integritet og ofrer en nær medarbeider for å redde sitt eget skinn. Det forteller om en regjering som tror den kan vedta et flerkulturelt Kardemomme by, høyt hevet over hodene på folk.
Både blasfemisaken og hijab ble forsøkt innført bakveien. I blasfemisaken forelå det ikke noen lovtekst. Hijab-saken ble avgjort av justisministeren. Begge saker ble kjørt gjennom uten normal prosess.
Det fikk dermed karakter av komedie på mer enn en måte da Storberget gjentok ordet "prosess" 36 ganger på pressekonferansen 20. februar, da hijab-saken ble lagt død.
Det var nettopp prosess det ikke hadde vært. Det var også en annen grunn til at det var hakk i plata:
Stoltenberg ga ikke Storberget lov å fortelle noe om den interne prosessen, ikke at regjeringen hadde godkjent hijab og ikke engang at justisministeren selv hadde snudd
I stedet ble Storberget sittende som en klovn og si at medarbeiderne hadde gjort noe forhastet som han egentlig var imot. Selv hadde han ikke konkludert. Stoltenberg lot Storberget ta støyten, og Storberget gjorde det på en måte som innebar at han underkjente sine egne medarbeidere. Rosen lød hul, og hele saksbehandlingen stinker.
Her har noen behandlet hverandre svært dårlig, og pilen peker tilbake på statsministeren. Som lar andre ta støyten. Grunnen er nok å finne både i Stoltenbergs karakter, i Aps styringsform og i omfavnelsen av en flerkulturell dialogkultur som ikke har oppslutning innad i partiet, og slett ikke blant partiets velgere. Derfor må den vedtas og innføres bak lukkede dører.
Den er i første rekke utenriksminister Jonas Gahr Støres prosjekt. Det er han som har intellektuell kapasitet til å konseptualisere den. Når Stoltenberg skal forsvare f.eks. blasfemiloven, snubler han i sine egne ben. Det er den manipulerende fremgangsmåten som har kostet regjeringen dyrt og gjort en justisminister syk.
Spor Statssekretær Raymond Johansen holdt for to dager siden et tannløst foredrag i FNs Menneskerettsråd i Geneve. Norge ønsker å bli medlem av rådet, og Johansen pyntet brura. Det var ikke ett kontroversielt ord i talen, bemerker Morten Fyhn i Aftenposten.
Den samme Johansen skal som kjent avløse Martin Kolberg som partisekretær. Han vil da inngå i et viktig triangel med Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Sammen ønsker de å realisere dialog-kulturen hjemme og ute. De ser ikke noen uoverstigelige problemer med å delta i forberedelsene til Durban II og på selve konferansen.
USA varslet fredag at de ikke vil delta. Amerikanerne hadde fulgt forberedelsene et par uker og så at innspill ikke hadde noen virkning. Tekstene ble om mulig enda mer ekstreme. Dette er viktige politiske signaler fra den nye administrasjonen. Den skulle jo være like dialog-orientert som Gahr Støre. Men velger altså å bakke ut etter kort tid.
Hva var det Obamas folk så som ikke Gahr Støre ser? Samme saker Det er typisk at Utenriksdepartementet og regjeringen nesten ikke har kommentert Durban II, som seiler opp som et stort slag om ytringsfrihet, blasfemi og religionskritikk.
Konferansen skal behandle nettopp de temaer som regjeringen har tatt opp i vinter: blasfemi, religionskritikk, krenking av minoriteter og deres livssyn, samt forbud mot hatefulle religiøse ytringer av hensyn til samfunnsfreden og samfunnsklimaet. Og på den positive siden: ja til hijab i politiet.
Forslagene passer som hånd i hanske til Konferansen av islamske stater, OICs, program for innskrenking av ytringsfriheten og økt respekt for religioner. Det hvelver seg derfor en høyere horisont over regjeringens utspill i vinter. De er nettopp - for å bruke Storbergets uttrykk - forankret, ikke i Stortinget, ikke i det norske folk, men i Konferansen av islamske stater.
Men hvem ga Jonas Gahr Støre mandat til det?
http://steink.tv2blogg.no/article551517.ece
Odin56 4. mar. 2009 09:33
Du har et veldig godt poeng i ditt første innlegg, nemlig at du sammenlikner Støre med Chamberlain. Chamberlain var også for "dialog" med tyskerne, han hadde ikke ryggrad til å stå opp mot Hitler, men valgte å legge seg flat....eller som han og Støre kaller det: Dialog
Ormetunge 4. mar. 2009 09:30
Hvorfor skriver jeg det? 1. Jagland skriver ikke en slik bekymringsartikkel uten grunn. Han veit nok litt om hva som foregår i bakrommene i AP, her har vilitt av planen for den nye verdensorden, vi helst ikke skal diskutere. Den skal bare innføres. Gro titter fram bak forhenget i FN.
Den politiske mamma'n Gro trekker i trådene Jens følger gladelig med. Dette er ordrett klippet ut fra Arbeiderpartiets egne sider. Men jeg tillater meg å utheve deler av det.
For å spørre dere. Har du hørt om den nye verdensorden og veit hva det, hva det betyr? Vennligst svar i neste artikkel. For å si det slik, det blir ingen svar...for det er det ikke mange som veit!!!
Hvorfor informerer ikke Arbeidrpartiet oss om hva den nye verdensorden Er?
Dette er bakgrunnen for at Jens måtte bli statsminister nå. Han måtte vinne valget koste hva det koste vil. Og hvor har han vært? Hva har kritikken gått på?
Fraværende fra det politiske Norge.
Jeg tror han driver med andre ting. Men kritikken stammer ikke fra meg. Men i fra media, komentatorer og andre politiikere.
(Anm: Da jeg begynte å etterlyse svar, om Gro, om Jens, Om SVs plutselige deltagelse i regjerning fikk jeg i 2015 PST på døra på grunn av hva jeg skreiv om AP i debatter og debattfelt - > PST: Vi vil ødelegge Livet Ditt)
Ny verdensorden: (artikkelen Hijab Hijab Hijab)
Ormetunge5. mar. 2009 22:47
I sin lederartikkel i dag tar samfunnsredaktør Nils August Andresen til orde for at Norge ikke bør bli medlem av FNs menneskerettighetsråd.
Jeg finner det utrolig merkelig at denne saken er så prega av øredøvende taushet i norske medier. HELT UTROLIG at ingen "samfunnsaktører" finner å informere det norske folk om hva som foregår! Kun Minerva som kommenterer denne saken!
Ikke stem på oss! Norge vil inn i FNs menneskerettighetsråd. For menneskerettighetenes skyld råder vi verden til ikke å stemme på oss
Nils August Andresen Torsdag 5. mars 2009
Aftenposten bragte i går en sak om Norges bestrebelser på å få en plass i FNs menneskerettighetsråd (ikke på nett). Morten Fyhn kritiserte Raymond Johansens tale til menneskerettighetsrådet i Genève 2. mars for å være ukritisk og ufarlig, full av selvfølgeligheter, og påpasselig med ikke å støte noen av menneskerettighetsbryterne hvis stemme Norge trenger for å bli valgt. Likevel konkluderte han med at Norge kan bidra til å styrke rådets troverdighet, hvis vi bare presterer klarere tale enn vi gjorde i Genève.
**Vi er uenige. To punkter taler sterkt imot at Norge deltar i FNs menneskerettighetsråd.
Diktatorenes demokrati* For det første bør* ikke rådet få “styrket troverdighet”. Det har nemlig et heller tvilsomt forhold til menneskerettighetene, og bør ikke ha troverdighet til å definere menneskerettighetsbrudd. Menneskerettigheter som universelle, evige sannheter er kanskje et problematisk konsept. Men det er langt mer problematisk å overlate menneskerettighetene til det et flertall av verdens stater til enhver tid tolker dem til å være, ikke minst i en verden hvor autoritære regimer fortsatt er skremmende normalt.
24 av 47 medlemmer i menneskerettighetsrådet klassifiseres av Freedom House som “Not Free” eller “Partly Free” - den siste kategorien inkluderer land som Jordan, Pakistan og Burkina Faso, den første land som Russland, Kina, Cuba, Egypt og Saudi-Arabia. Hvorfor eller hvordan et råd bestående av slike land er ment å skulle kunne fremme menneskerettigheter, er ikke godt å forstå.
Man kan si at FNs menneskrettighetsråd er hakket bedre enn FNs menneskerettighetskommisjon, som det overtok for. Men rådets handlinger tilsier at verden klarer seg fint uten rådet. Rådet er først og fremst på banen i forhold til å kritisere Israel. Det kan det saktens finnes gode grunner til – men det er lite som tyder på at kritikken av Israel ville forstummet i rådets fravær. Både tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, og nåværende generalsekretær Ban Ki-moon, har kritisert rådet for et ensidig fokus på et eneste land i en verden der menneskerettighetsbrudd ikke er mangelvare.
Rådet har også vært en aktivt på banen for å hindre at religioner utsettes for kritikk, da slik kritikk ansees som et menneskerettighetsbrudd. Rådet er ikke like opptatte av menneskerettighetsbrudd som skjer med et religiøst ferniss: Da David G. Littmann, en represenant for Association of World Education, i en uttalelse i rådet ifjor sa at steining av kvinner for utroskap og bortgifting av jenter som ikke har nådd tenårene, er et menneskerettighetsbrudd, svarte rådets president, Doru Romulus Costea at rådet ikke var innstilt på å diskutere “religious matters in depth. Consequently we should not do it.” Han fortsatte: “Declarations must avoid judgments or evaluation about religion. (...) I promise that next time a speaker judges a religion or a religious law or document, I will interrupt him and pass on to the next speaker.” Senere la han til at bare religiøst utdannede skulle kunne uttale seg om trosspørsmål.
Rådet har fjernet Cuba og Hviterussland fra en liste med land som bør følges spesielt tett. Det har unnlatt å reagere sterkt i forhold til situasjonen i Sudan. Det er generelt lite fokus på politiske rettigheter, og det er sterk grunn til å tro at land stemmer etter avtale for å beskytte hverandre mot kritikk.
Don't look to Norway
Rådet trenger altså ikke mer legitimitet i den form det har nå – det trenger mindre. Et spørsmål er selvfølgelig om Norge kan bidra til å endre rådet. De fleste land liker å tro om seg selv at de er viktige, betydningsfulle – og gode. Men Raymond Johansens innlegg – og mange av Norges øvrige handlinger de siste årene – viser at Norge er for lite og for svakt til å spille den rollen i mange fora, og at vi er for ettergivende i forhold til å stå opp for viktige rettigheter.
Norge kan spille en rolle der hvor vi faktisk spiller en rolle. Vi er en betydelig bistandsnasjon, og en betydelig petroleumsnasjon. Der kan vi ha innflytelse. I et internasjonalt politisk forum av denne typen ser det ut til at vi lykkes langt dårligere.
Johansens tale var symptomatisk:
Av alle verdens menneskerettighetsproblemer fokuserte han på at kvinner lider under fattigdom som følge av finanskrisen. Ja, det gjør de nok, i likhet med mange andre, og visst er kvinnerettigheter et viktig spørsmål – skjønt fattigdom og kvinnerettigheter er to separate spørsmål. Men en slik uttalelse er hverken modig eller konstruktiv.
Så var antagelig temaet også valgt ut så det ikke skulle støte noen. Når det blir slik at det å sitte ved bordet, det å få være med, blir viktigere enn å stå opp for det som er viktig, da er et miniland som Norge uten verdi.
Norge bør kjenne sin begrensning. La oss heller jobbe fra utsiden for å endre eller avskaffe et menneskerettighetsråd som gir et skinn av legitimitet til illegitime praksiser og regimer. Og i mellomtiden: La heller land som er flinkere til å stå opp for våre verdier og har mer muskler å sette bak uttalelsene sine, sitte i rådet.
Nils August Andresen er Minervas samfunnsredaktør.
http://minerva.as/?vis=artikkel&fid=3021&id=0503200911014122101&magasin=ja
Ormetunge10. mar. 2009 00:12
atter en gang drar jeg fram bakgrunnen for hele smørja. Stoltenberg Støre, skulle gå i bresjen for innskrekning av ytringsfriheten og innføring av hijab. Hvorfor, jo fordi de har/hadde planer om å gjøre innrømmelser ovenfor landene som ønsker en slik innskrekning i ytringsfriheten, altså fritak for religionskritikk
Støre sa ja til blasfemiloven og Han vil ikke avklare om han vil forhandle
fram et tilsvarende kompromiss med islamske stater.
Støre sa ja til blasfemiloven
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekrefter at han godtok blasfemiloven som regjeringen onsdag ble presset til å trekke tilbake. Han vil ikke avklare om han vil forhandle fram et tilsvarende kompromiss med islamske stater. Torsdag, 05.02.09 kl. 09:49
Støre bekrefter overfor VG at han aksepterte kompromisset om den utskjelte blasfemiloven som regjeringen onsdag ble presse til å trekke tilbake.
– Jeg har vært med i diskusjonene om å åpne for en diskusjon om å presisere hatparagrafen til å omfatte hatefulle ytringer basert på religion. Men jeg har ikke vært med på å utarbeide formuleringene i proposisjonen, sier utenriksministeren.
– Kunne leve med det Men så sent som tirsdag, før Stoltenbergs pressekonferanse, godtok Støre at regjeringens proposisjonstekst ikke ble trukket tilbake.
– Når kompromisset fra underutvalget i regjeringen var som det var, og med presiseringene om at det gjaldt hatefulle ytringer mot enkeltpersoner basert på religion, kunne jeg leve med det, og det ga jeg uttrykk for, sier Støre.
Uklar I april skal Støre delta på Durban II-konferansen der muslimske land arbeider for at FNs medlemsland skal utvide definisjonen av rasisme slik at religion blir beskyttet mot kritikk.
Støre er uklar når han får spørsmål om han kan være med på å godta et tilsvarende kompromiss internasjonalt.
– Det er en hypotetisk problemstilling, vi jobber ikke med en internasjonal straffelov. Durban II handler om rasisme. Vi ønsker ikke at den skal spore av og vil arbeide mot dem som vil ha inn en tekst som kan begrense ytringsfriheten, sier utenriksministeren til VG. (©NTB)
http://www.abcnyheter.no/node/83038
Ormetunge [sitat…] Her må det en forklaring til. Det jeg referer til som uttalt og sagt, var det som blei sagt den gangen. Hva det er blitt uttalt og sagt nå ettertid, greier ikke jeg å bli...
Ormetunge 24. mar. 2009 16:28
Menneskerettsråd på avveie
http://www.dagsavisen.no/meninger/article406489.ece
Verdens mest undertrykkende regimer bruker Israel-kritikk for å dekke over egne ugjerninger. Det truer FNs konferanse om rasisme. Erik Sagflaat Utenriksredaktør Antisemittismens stygge ansikt er lett gjenkjennelig i mange av de resolusjoner som er vedtatt i FNs menneskerettsråd. Nå er påstander om antisemittisme noe israelske talsmenn påberoper i tide og utide for å undergrave også høyst legal og berettiget kritikk. Men i dette tilfellet har det rot i virkeligheten. Det er påfallende hvordan menneskerettsrådet hele tida har særbehandlet Israel.
Neste måned står FNs menneskerettsråd som arrangør av en stor internasjonal konferanse om rasisme. Dette er en oppfølger av den såkalte Durban-konferansen i 2001, som ble noe av et bunnivå i FNs historie. Autoritære islamske regimer dirigerte en flom av anklager rettet mot Israel for rasisme og apartheid. Samtidig ble egne forbundsfeller omhyggelig spart for all kritikk. Det er all grunn til å frykte et forsøk på gjentakelse når landene igjen samles i Genève mellom 20. og 24. april.
Forhandlingene om et sluttdokument har pågått på diplomatisk nivå i flere uker. Anført av land som Libya, Iran og Cuba lå det lenge an til at Israel og den israelsk-palestinske konflikten var den eneste som skulle nevnes med navn. Det har fått Italia og Israel til å trekke seg fra konferansen, USA og Canada vurderer det samme. Da også flere EU-land truet med å trekke seg, ble de konkrete henvisningene til Israel tatt ut. Men det ventes forsøk på å legge dette inn igjen, senest når delegatene kommer sammen i Genève.
Israel fortjener kritikk, ikke minst for de klare bruddene på Genève-konvensjonene under krigen i Gaza. Det blir likevel galt når hatfraksjonen får fullt gjennomslag for slik kritikk, samtidig som det ikke kommer et skjevt ord om det folkemord det arabiske flertallsregimet i Sudan bedriver overfor den svarte befolkningen i Darfur. Det vi ser, er en form for filibustertaktikk, der Israel-kritikken får dominere så fullstendig at det ikke blir rom for andre og like grove brudd på menneskerettighetene.
FNs menneskerettsråd ble opprettet i 2006 som avløser for den totalt kompromitterte menneskerettskommisjonen. Der dominerte brutale diktaturer som fritt fikk blokkere enhver kritikk. Nye regler for valg av menneskerettsrådets medlemmer skulle holde de verste bandittstatene unna. Det har bare lyktes så måtelig. Som i kommisjonens tid har også rådet plukket seg ut Israel for spesiell oppmerksomhet.
I de tre årene siden rådet ble opprettet, er det vedtatt rundt 20 resolusjoner som fordømmer Israel. Men da en britisk delegat ville ta opp kjønnslemlestelse, ble han klubbet ned. Blant medlemmene i rådet er Saudi-Arabia, som fortsatt pisker folk halvt i hjel og bruker halshogging som offentlig forlystelse. Her sitter Kina med sine overgrep i Tibet, tvangssterilisering og manglende ytringsfrihet. En sterk blokk av muslimske land har hindret kritikk av Iran, som fortsatt graver kvinner ned i jorda til midjen og kaster stein på dem til de dør.
Blant sakene som er ventet tatt opp igjen under konferansen i Genève, er et forslag fra de islamske landene om å forby såkalt krenking av religioner. Det kan bli vanskelig å nå fram for de landene som ønsker å forsvare ytringsfriheten, inkludert retten til å utøve religionskritikk.
Verden trenger en overordnet institusjon som kan bekjempe rasisme. I en tid da mulighetene for menneskelig samkvem øker enormt, er dessverre rasistiske fordommer fortsatt et alvorlig hinder. Vi så det igjen så sent som i helgen, da islamisten Muhammed Ali Chisti proklamerte sitt jødehat under et møte i Litteraturhuset i Oslo og videreførte sludder som at jøder sto bak både angrepene 11. september og angrepet på hotellene i Mumbai. Dette forteller om nifse holdninger som fortsatt holdes levende i visse miljøer.
Skal kampen mot rasisme bli troverdig, må den føres på alle områder der rasismens stygge hov stikker fram. Troverdigheten blir borte når forskjellsbehandlingen tar overhånd og egne forbudsfeller skjermes på alle vis. Frivillige organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch gjør en god og viktig jobb. Men FN har fortsatt en troverdighet og autoritet som kan gi dette arbeidet en høyst nødvendig ekstra tyngde. Det vil være en tragedie hvis Menneskerettsrådet skusler dette vekk.
Ormetunge21. des. 2009 21:43
atter en gang drar jeg fram bakgrunnen for hele smørja. Stoltenberg Støre, skulle gå i bresjen for innskrekning av ytringsfriheten og innføring av hijab. Hvorfor, jo fordi de har/hadde planer om å gjøre innrømmelser ovenfor landene som ønsker en slik innskrekning i ytringsfriheten, altså fritak for religionskritikk.
Da er endelig resultatet klart.
Det er bare å gratuelere de rødgrønne med støre i spissen med "seieren". Religionskritikk blir nå fordømt av FN, dette uten interesse for norske venstrevridde medier. Stå på for egen undergang!
- dec 2009 00:00 FN's Generalforsamling har vedtaget resolution, der fordømmer religionskritik
Opbakningen bag en resolution, der fordømmer religionskritik, er blevet mindre i forhold til tidligere år. Men 80 lande, blandt dem de 57 medlemslande fra Organisationen for Den Islamiske Konference, OIC, sikrede, at resolutionen fredag nat blev vedtaget ved en afstemning i FN's Generalforsamling.
Resolutionen blev i sin originale form til i 1999 som en resolution mod kritik af islam. I sin nuværende form opfordrer resolutionen til fordømmelse af generel religionskritik, omend mange stadig ser resolutionen som de muslimske landes forsøg på at bremse islamkritik.
Resolutionen er ikke juridisk bindende, men chefjurist i den liberale tænketank Cepos, Jacob Mchangama, advarer om, at FN's vedtagelse af resolutionen betyder, at den vil danne grundlag for fremtidige slag om ytringsfrihed i international sammenhæng.– Det er desværre meget sigende, at et flertal i FN stemmer for at indføre meget vidtgående indskrænkninger i ytringsfriheden samme uge, som FN's medlemslande ikke kan opnå enighed om en aftale, der ifølge FN selv skulle redde verden. Skal man sige noget positivt, er det, at der er færre lande, der stemte for resolutionen end tidligere, og det virker som om, at den kampagne, som en række menneskerettighedsorganisationer har iværksat, langsomt begynder at virke, siger Jacob Mchangam
I november, da den samme religionskritik-resolution var til første afstemning, reagerede 100 organisationer fra 20 lande med meget skarp kritik. Denne kritik bliver nu tilskrevet en del af æren for, at knap så mange lande har bakket op omkring resolutionen i år. Sidste år blev resolutionen vedtaget med 86 stemmer og for to år siden med 108 stemmer.
– Gennem flere år har vi modarbejdet resolutionen for at værne om religionsfrihed og ytringsfrihed. Derfor er det meget opmuntrende at se den dalende støtte til resolutionen, siger Jay Sekulow, chef for American Center for Law and Justice.
https://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/350477:Udland--FN-fordoemmer-religionskritik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar